Espen Stueland: Klimaskapte menneskeendringer

Lesing

Utdrag fra forordet til 700-årsflommen. 13 innlegg om klimaendringer, poesi og politikk

Verden vokser, sa man for et par tiår siden. Litt forenklet kan man si at verden gikk fra å være stor og ukjent til å bli kartlagt, ned til det menneskelige genomets nivå. Så ble den igjen uoverskuelig, den ble en klimaverden. Epitetet uoverskuelig benyttes stadig oftere i forbindelse med klimaendringene. Naturens krefter har alltid vært uoverskuelige. Mennesket har alltid slitt med å forstå katastrofale enkeltfenomener, lange sykluser og mønstre i naturen. Det nye nå er den naturvitenskapelige forståelsesmåten av økte mengder klimagasser i atmosfæren og de objektive, utvetydige konsekvensene av dette. Klimaendringene gir nye mønstre i naturen. Klimaendringene er vanskelige å forstå. Å forstå noe kan være en aktiv, kognitiv handling. Forståelsen innebærer å danne seg forestillinger, få kunnskap om kjensgjerninger. Den forutsetter intuisjon og innlevelse, sansninger, erfaringer og erindringer. Ved å ta i bruk tilgjengelige kapasiteter, gjør man det mulig å erkjenne noe i en gradvis større sammenheng, litt om gangen. Det er ikke alltid tid nok til en langsom metode.

Hvordan nærme seg det uoverskuelige? Denne boken er skrevet ut fra en konstatering av at verden endrer seg, og med den min livsfølelse. Det er ingenting originalt ved denne livsfølelsen. Verden er ny, det at forandringene skyldes mennesket, er en ny innsikt. Å reflektere over klimaendringene er noe mer omfattende enn å reflektere over for eksempel filosofiens tradisjonelle spørsmål, altså refleksjon over grunner, betingelser, årsaker. Den tyske filosofen Hannah Arendt skriver i The Life of the Mind (1978): «Virkeligheten i en verden av fenomener er kjennetegnet først og fremst ved å ‹stå stille og vedvare› identisk, lenge nok til å bli et objekt for et subjekts erkjennelse og gjenkjennelse.» All tenkning krever et objekt. Uten et objekt, ingen tenkning. Å overveie er å gjøre noe til gjenstand for tenkning, og kritisk begrunne synspunktene. Klimaendringene er ikke et overskuelig objekt. Kan det tenkes noe forskningsobjekt som i større grad enn den globale oppvarmingen har forandret seg as we speak? «Mye raskere enn klimaforskerne trodde», lokker avisene med for å gjøre endringene sensasjonelle, noe de også er.

Arendt betraktet forbindelsen mellom tanken og virkelighet som foranderlig i darwinistisk forstand: «Virkeligheten har en forbindelse til tenkeprosessen slik miljøet har til den biologiske evolusjonen.» Mennesket tenker i utveksling med et foranderlig objekt. Arter forandrer seg ikke fra én generasjon til den neste. Den biologiske evolusjon foregår i perioder raskt, men mesteparten av tiden står den på repeat, på individuelt nivå merkes den ikke. Klimaendringene genererer derimot nye værrekorder i fleng, nærmest fra uke til uke. Varmere. Lengre tørkeperioder. Kraftigere nedbør og vind. Mer nedbør, mindre is. Hyppigere forekomster av orkaner og tornadoer. «Dette skjer bare ikke i Norge, vi har vanskelig for å tro at det er sant,» sa en statsmeteorolog sommeren 2015. (Solli og Egge 2015) Fra en meteorolog, som har statistikk som arbeidsredskap og raskt kan korrigere klager om «verste i manns minne», veier ordene tungt. Ikke bare meteorologene, men også faunaen lar seg forvirre. Naturens mønstre brytes i et så ekstremt tempo at klimaforskerne knapt rekker å registrere konsekvensene før nye konsekvenser oppstår. Verden er forrykket til en femte årstid. Det som for mindre enn fem år siden ble ansett som mulige langtidskonsekvenser av klimaendringene, er allerede blitt virkelighet. The Complete Works of Climate Change er en løpende tekst, uavsluttet. Kunnskapene om klimaet og økosystemene vokser stadig, men klimaendringene forandrer og strekker verden, bortenfor klimatiske mønstre det levende livet er vant til å orientere seg i og tilpasse seg. Klimapanelets rapporter har etablert et språk for endringene. De er et mulig sted å starte for alle som ønsker å forstå sammenhengene bak «varmere, mer, større, kraftigere».