12. juli 2021

16.07.21 er en merkedag for alle litteraturinteresserte. Dag Solstad fyller åtti år! 
Vi bruker selvsagt dagen til å feire forfatteren og forfatterskapet hans så langt. I anledning jubileet utgir vi et festskrift (som du kan lese mer om her) og under kan du lese gratulasjoner fra forfatterkollegaer og andre bokfolk.

Vil du bli med i feiringen? Del din gratulasjon eller favoritt-sitat fra Dag Solstads bøker med oss og bruk emneknaggen #DagSolstad80år. Besøk oss på Instagram.

Ingeri Engelstad, Forlaget Oktober

Er det en ting som særlig kjennetegner forfatterskapet til Dag Solstad, er det en vilje til å skaffe seg et rom der han kan være litterært fri. Å være forlegger for Dag Solstad, en forfatter i litteraturens frontlinje, har vært avgjørende for utviklingen og tenkingen i forlaget. Like umulig som det er å se for seg norsk litteratur uten Solstad, er det å forestille seg Forlaget Oktober uten ham. Gratulerer med dagen, kjære Dag!

Håkon Bleken

Dag Solstad er for meg en stor inspirasjon.    

Kaja Schjerven Mollerin

Dag Solstads forfattergjerning kan godt feires med en Kafka-setning: «Det finnes et punkt hvor det er ingen vei tilbake. Det punktet gjelder det å nå».

Frode Grytten

Kjære Dag. Takk for bøkene. Takk for essaya. Takk for samtalane. Takk for den vesle gesten på litteratursymposiet. Han oppstod heilt spontant. På byvandringa gjennom Odda hadde vi stansa på Torget. Eg hadde fortalt nokre historier om den kinesiske steinen vi stod på, om hotellsjefen som song med det bulgarske dansebandet, om folk som hadde komme og gått i småbyen Odda. Så oppdaga eg ein krølltopp i vindauget i femte etasje på Hardanger Hotel. Eg sa til dei rundt 200 som var med: Og dersom de snur dykk no, kan de vinke eller sende eit slengkyss til Norges beste romanforfattar! Og det gjorde dei, og du løfta ditt glas der oppe, ein skål som helsing ut til folket. Sidan blei det sånn. Romanforfattaren som stod der oppe og helste til dei som var på byvandring, i sol eller regn, i vind eller stille, alltid i oktober månad. Og dei helste kvar gong tilbake med stor entusiasme og mykje varme. Somme jubla gjerne fordi du var her i Hardanger, sat på sjappene, gikk i gatene, snakka med alle, diskuterte fotball på fredagskvelden, diskuterte Bjørn Hansen på biblioteket. Somme jubla gjerne fordi dei hadde lese bøkene dine, likt dei, omfamna dei, kasta dei frå seg, levd med dei og grubla og tenkt på kva som stod i dei. Uansett har du stått der oppe som ein folkekonge, i skinnjakke, i kvit skjorte og med bustete hår, ei legende på eit legendarisk hotell, du har løfta ditt glas og eg trur du har klukka litt for deg sjølv inne på rommet i femte etasje. Ein sånn type monarki kan sjølv eg gå heilhjarta inn for.   

Heidi Marie Kriznik

Kjære Dag, vi trenger deg mer enn noensinne! Din stemme, ditt blikk, dine grunnbilder, dine romaner, dine essay – dine refleksjoner om ytringsfrihet og så videre og så videre. Gratulerer så mye med dagen

Beste hilsen Heidi Marie Kriznik

Mona Høvring og Dag Solstad. Foto: Mona Høvring.

Mona Høvring

Kjære Dag,

Takk for uforglømmelige, hyperseriøse og megamorsomme møter opp gjennom åra.

Takk for alle skjønnlitterære gaver, takk for alle beskrivelser du har gitt meg og verden av det ugjennomtrengelige.

Aller beste ønsker sender jeg deg på denne store dagen.

Mona

Geir Berdahl

52 år med Dag Solstad

Romanen ”Irr! Grønt!” (1969) var mitt første møte med Solstad. Nils, Nina og jeg var blant de noen hundre som kjøpte ”Irr! Grønt”. Vi elsket den, fordi den handlet om oss.

(Hovedpersonene het Geir og Nils)

Boka tok oss på kornet i rollen som ”unge menn”. ”Deres overmodige, freidige oppførsel, deres respektløshet, deres utsvevende liv, deres dristighet og mangel på fordommer.”  (s.76).

I essayet ” Den gode spilleren. Dag Solstads  ”Irr! Grønt!” (Konfrontasjoner 1970) starter Knut Johansen (Solstads redaktør i Oktober 1974-87 og forlagssjef  1976-79) med å sitere fra Solstads essay om den polske forfatteren Gombowiz i Vinduet 3/68: ”To vesentlige ting har jeg lært av Gombrowiz. 1. i stedet for frihet snakker jeg om frigjøring. 2. Det er viktigere å være en god spiller enn et godt menneske.” og  ”Å snakke om frigjøring i stedet for frihet er noe som passer for en som fra dypet av seg selv har innsett at han er ufri.” ( s.102 ). 

Geir Breivik er ufri, småborgerlig intellektuell. Han vil være fri og uavhengig.

Knut Johansens konkluderer han med at Geir for å bli fri må han bryte med begrensningene hans klassebestemthet setter for hans handlinger og tanker. Han må slutte seg til arbeiderklassens kamp for et sosialistisk samfunn. En kan vel si at det er det ”Arild Asnes 1970” handlet om. Vi kastet oss over boka. Det var det beste vi hadde lest! Arild Asnes var som oss. Han søkte SUF (m-l). Men det satt langt inne. Han kom til Oslo etter ei tid i Spania. Han gikk rundt i byen, besøkte kjente. ”Arild Asnes bar på et åk. Han bar på friheten. Faen ta friheten.” Den frie intellektuelle er det kapitalistiske samfunnets alibi. Hva skal  Arild Asnes gjøre? Arbeiderklassen kan redde dem. Han måtte finne arbeiderklassen. Men hvordan? Han finner SUF (m-l). ”Det var noe fanatisk over SUF(m-l). Det fanatiske besto av at de tok utgangspunkt i språket og ikke virkeligheten, at de i stedet for å få virkeligheten inn i språket, forsøkte å presse språket inn på virkeligheten. Og det kunne de ikke makte uten å lukke øynene og gjøre seg blinde.” Han slutter seg til SUF (m-l)

Som i de fleste av Solstads bøker er det indre tvil og beslutningsangst. Valget skjer under frihetens ambivalens. Arild Asnes har mange likhets punkt med Solstads seinere bøker (T. Singer og romanene om Bjørn Hansen bl.a.)

Da boka ble gitt ut høsten 1971, hadde  Nils, Nina og jeg vært  medlemmer i SUF(m-l) i et år.

I 1979 ble jeg Solstads forlegger, fram til 2010.

I 1983 var han i Mexico i nesten et halvt år. Forlaget (Knut Johansen og jeg, Geir Berdahl, døpt Geir Olsen, tok min mors etternavn, da Odd Olsen forlot oss) fikk en del oppgaver av Solstad, som han mente vi ikke utførte godt nok.

”Kjære forlaget Olsen & Johansen.

For det første. Takket være skandalen med Dagbladet tar jeg følge med Jon over til Andaktsforlaget, og for meg kan de godt kalle seg Verbum. ”Teknisk svikt”. Det betyr at Olsen ikke har giddet å følge med, og ordne sjøl de enkleste ting. Skyld ikke på skilsmisser. Vi har alle skilt oss, det er ingenting å ta på vei for. Skal jeg bli arrestert i Mexico også, som kredittkortsvindler fordi Olsen som lovte å holde orden på min økonomi og andre praktiske forhold, har andre ting å ta seg av? Tenke seg til, hele mai uten Dagbladet! For dere er det nok ingen stor sak, men for meg der jeg sitter i det jævlige Mexico City, så er det det.

En del praktiske saker først. (Så følger 7 punkter) og avslutter med, ”Så får dere ha det bra, slite med intimsfæren, og lese Espens roman grundig (Store Fri), og tenke på hvordan den skal lanseres best mulig.

Hilsen Dag(bladet).”

Kjære Dag, gratulerer med 80 årsdagen!

Tormod Haugland

Til Dag Solstad,

Eg debutere på Forlaget Oktober i 1994 og reiste då inn til Oslo der eg hamna til bords med fleire forfattarar på ein middag som vart skipa på lanseringskvelden. Eg trur det var på den kjende Theatercafeen, at forlaget hadde tinga fleire bord og at eg vart plassert ved eitt av dei. Ved mitt bord sat det ein eller to personar frå forlaget samt fleire av forlaget sine forfattarar, og ein av desse var forfattaren Dag Solstad, som det året kom med romanen Genanse og verdighet, altså den som opnar med setninga: «Egentlig var han en litt fordrukken lektor i 50-årsalderen, med en kone som hadde est litt for mye ut, og som han spiste frokost med hver morgen.» Eg hadde kjøpt meg ein ny dress den dagen, ein mørk dress av eit italiensk merke og nye lyse skor, italienske dei også, og eg kjende det på meg, at det var ingenting ved kleda mine som ikkje kunne måle seg med kven som helst i lokalet. Solstad hadde på seg ein noko sliten, men i og for seg fin dress i lin, slik eg hugsar det, og dette var ti år før røykjelova vart vedteken, så det var lov å røykje inne. Og slik gjekk det til at vi etter å ha ete og drukke tok fram kvar vår sigarett, og då eg la filteret mot leppene var det tilfeldigvis ein kelner like ved, og det merkelege var at han hadde ein lighter i handa som han så tende og strekte mot tuppen av sigaretten min for å gje meg fyr. Om Dag Solstad var utsett for den same gesten like etterpå, kan eg ikkje hugse, men det var ein gild augneblink som har festa seg, at eg sat der som ein ukjend vestlending og tok ein blås saman med Solstad, etter ein betre middag.

Tormod Haugland

Susanne Kaluza

Kjære Dag,

Et stort gratulerer til en av våre fremste og mest originale forfattere. Helt siden du debuterte har du formet norsk samtidslitteratur, og det gjør du stadig. Det er alltid en ære og en glede når du besøker vår scene, enten det er for å snakke om litteratur og egne bøker, om fotball, om katten din eller du stiller som DJ. 

Når internasjonale forfattere kommer på besøk, passer vi på at de får med seg noen Dag Solstad-bøker på engelsk. Det pleier å slå an.Takk for rausheten din, for humoren, og for bøkeme. Vi fyller kaffekoppene en etter en og løfter dem mot deg. Gratulerer så mye med dagen!

Hilsen Susanne Kaluza og alle oss på Litteraturhuset

Liv Køltzow og Dag Solstad på juleselskap hos Elinor Kolstad. Foto: Liv Køltzow.

Liv Køltzow

19. juni 1986

Hver gang jeg synes alt går til helvete – alt smuldrer og jeg klarer ikke å gripe virkeligheten og bruke livet – så tenker jeg på Kjell og Dag Solstad og vår gale ungdom, og den måten de innså det absurde i det hele på. Vi startet ut med det utgangspunktet og herregud hvor befriende det var! Den befrielsen, den innsikten, sitter i meg ennå, den holder seg, det eneste som holder.

Hentet fra Liv Køltsow – Dagbøker 1964 – 2008

Kjære Dag.
Gratulerer med dagen!
Klem fra Liv.

Kjersti Annesdatter Skomsvold

Kjære Dag,

Jeg tenker på det Bjørn Hansen sier om den store litteraturen: Bøkene må gå dypt inn i egen eksistens. Det er bøker som viser at livet er umulig, men som likevel får en til å le.

Sånn er romanene dine, som betyr så mye for meg. Og det gjør du også! Du er enestående. Gratulerer med dagen!

Hilsen Kjersti

Anne Oterholm

Et vorspiel på Forfatterforeningens årsmøte. Jeg kjente ikke mange. Helt tilfeldig havnet du ved siden av meg. Jeg visste selvfølgelig hvem du var. Jeg tenkte: jeg er vel ikke så sjenert at jeg ikke tør presentere meg. Jeg rakte ut handa: Anne Oterholm (etternavn og det hele). Du tok den, så på meg, og sa (kanskje ikke ordrett): «Husker du faktisk ikke at vi har hilst på hverandre?» Jeg husket det veldig, veldig godt, men var hundre og ti prosent sikker på at det bare var jeg som husket. For første gang jeg traff deg, var jeg debutant. Du en etablert, kjent forfatter. Jeg ante ikke hva jeg skulle si. Det var du som stilte hyggelig, interesserte spørsmål, fikk samtalen til å flyte (jeg tror vi snakket mest om meg, siden jeg var ganske tom i hodet) Da jeg traff deg den andre gangen på det vorspielet, var jeg bombesikker på du umulig kunne huske. Kjære Dag, du var en av de første skjønnlitterære forfatterne jeg snakket med: Raus, solidarisk og interessert i folk! Jeg er veldig glad jeg traff deg som en av de første! Gratulerer så mye med dagen!

Vennlig hilsen Anne 

Torgeir Rebolledo Pedersen

DAG SOLSTAD

Dag Solstad har nå gått med jorda noen runder rundt sola, vi klokker han inn til den åttienende her fra siste ytre, Dag Solstad, pater politicus og samtidsdiagnostiker for en generasjon norske venstreradikalere, dypt alvorlig, dypt morsom (hvorvidt han er morsom, bestemmer vi) tre ganger tre hurra for Dag Solstad, den indre jubels jubilant.

Torgeir Rebolledo Pedersen

Anders T. Andersen

Det er mye du skal ha stor takk for, godeste Dag Solstad.

Ikke lenge etter utgivelsen av Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896 mottok jeg et eksemplar av din romanen i posten. Du hadde skrevet en hilsen i den som bl.a. lød; denne boken bør umiddelbart dramatiseres. Jeg brøt umiddelbart ut i høylytt latter der ved postkassen. Med skam å melde er dramatiseringen fremdeles ikke ferdigstilt.

Mang en gang har du fått meg til å gå rundt å humre i flere uker, ikke hele tiden, så klart, men det lattervekkende dukker opp igjen og igjen med jevne mellomrom og fyller meg med fryd.

For en tid siden beskrev Professor Einar Lie en episode hvor du ble konfrontert med en fakta feil i en annen roman ‘bygget på nitidig gransking av kilder og arkiver; romanen om konsernet Aker. Det sto i boken at ordfører Oscar Torp i Oslo høsten 1936 involverte seg i en økonomisk støtteaksjon for Aker. Feilen var at Torp akkurat på dette tidspunktet ikke satt som ordfører.

Solstad ristet lenge på hodet, og han fortsatte hodebevegelsene mens han snakket; – Nei, i denne boken blir det riktig at Oscar Torp er ordfører i Oslo høsten 1936, det er slik det hele går opp. Og da er det ikke min feil at han ikke var det akkurat da! sa Solstad, med et hørbart utropstegn. Han la også til at hans historie om hvordan Arbeiderpartiet og Torp gikk fra sosialisme og antikapitalisme til reformisme og tidvis støtte til storkapitalen, ga en riktig og på mange måter bedre forståelse enn den mange historikere skrev av seg’

Lie, professor i økonomisk historie, måtte på mange måter si seg enig med deg. Solstads metode virker!

Og kanskje det mest av alt er her, i Lies lille historie, at det fremstår som klart hva det er som gjør deg til noe enestående; vridningen. Det er klart fristende å kalle dette den Solstadske vridning, men det vel tryggest å la den fristelsen fare. Men lett er det ikke, for hvem ønsker ikke å kunne skape vridninger av dette og hint, åpne det forutinntatte og slik få oss til å tenke nytt. Og det mens man humrer hele veien hjem. Det takker jeg deg for, godeste Dag Solstad, og det burde resten av det norske folk også gjøre, om de da har vettet i behold.

Gratulerer med dagen!

Beste hilsen fra

Anders T. Andersen

Thorvald Steen
 
Til Dag
 
Vi mennesker
har femten millioner års erfaring
med å stå på to.
Vi skilte lag med slektningene våre,
som fortsatt bor i trærne.
Vi tilpasset oss et liv på bakken,
reiste oss opp på bakbeina,
og begynte å gå.
Forbeina ble til hender
som kunne plukke fra trærne.
Vi fikk hvelvede føtter
med fem tær på hver fot,
rettet framover.
Over beina fikk vi et skålformet bekken
og en S- formet ryggsøyle
med hodet på toppen.
Jeg lærte å stå og gå
for sekstiseks år siden,
på bestemors kjøkken.
De nakne føttene
ble plantet  på
den blå linoleumen
før jeg tok mitt første skritt.
Hvor og når tok du
ditt første skritt Dag?
 
Nå,i vår alder,
er det godt å vite,
at vi, sittende til hest
eller i en elektrisk rullestol,
ikke behøver å vie legemet
en eneste tanke.
 
Hypla Dag,
Hypla.
 
                                     Thorvald
                                     (fritt etter diktet Kveita)

Dag Solstad (f. 1941 i Sandefjord) debuterte med novellesamlingen Spiraler i 1965 og har siden vært en av landets mest markante forfattere. Solstad har fått Kritikerprisen tre ganger, og i 1989 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Roman 1987. Han har også mottatt blant annet Doblougprisen, Språklig samlings litteraturpris, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen og Brages hederspris. For Genanse og verdighet ble han nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia (2007), til Le Prix Femina i Frankrike (2008), og boken ble kåret til 1990-tallets beste roman i Århundrets bibliotek. I 2009 ble Solstad nominert til Independent Foreign Fiction Prize  i Storbritannia for Ellevte roman, bok atten. I 2011 ble Dag Solstad tildelt Statens æreslønn for sitt forfatterskap. Bøkene hans er oversatt til nærmere 40 språk.

Les mer