Med den pågående krigen i Ukraina fikk Isaak Babels forfatterskap brått ny relevans. Babel regnes som en av de viktigste forfatterne fra området vi i dag kjenner som Ukraina, og hans opplevelser som krigskorrespondent på 1920-tallet er igjen blitt skremmende aktuelle. Erika Fatland skriver om omstendighetene bak det som av mange regnes som Isaak Babels hovedverk, Rytterarmeen

Sovjetunionens jødiske Hemingway

Erika Fatland om Isaak Babel

Forord av Erika Fatland fra Rytterarmeen av Isaak Babel

«Flere ord er utgitt om Isaak Babel enn av ham», kommenterte Time Magazine i 1969. Babels litterære arv er ikke stor om man teller avsnitt og sider, men den er uten tvil stor i andre betydninger av adjektivet. Det er ikke uten grunn at Babel kalles Sovjetunionens jødiske Hemingway. Hemingway selv beundret Babels ordknappe, treffende stil, som han vedgikk var enda mer konsis enn hans egen.
    Som forfatter var Babel mest aktiv på 1920-tallet, da det ennå eksisterte en viss kunstnerisk takhøyde. I 1939 led han samme skjebne som så mange andre sovjetiske forfattere, kunstnere og intellektuelle hadde lidd før ham: Han ble arrestert av NKVD, forløperen til KGB, og bragt til det fryktede Lubjanka-fengselet i Moskva. «De lot meg ikke avslutte», skal han ha klaget til kona, Antonina Pirozjkova, idet han ble ført ut fra datsjaen deres.
 Ingen hørte fra Babel igjen. Dagbøkene, notatene, brevene og manuskriptutkastene hans ble beslaglagt og ødelagt. Åtte måneder etter arrestasjonen, den 27. januar 1940, stilnet en av 1900-tallets mest originale litterære stemmer for godt. Etter en tyve minutter lang liksom- rettssak på nkvd-sjefen Lavrentij Berias kontor ble Babel funnet skyldig i spionasje og dømt til døden. Henrettelsen ble fullført samme natt.

Isaak Babel ble 45 år gammel.

Den sovjetiske dikternestoren Maksim Gorkij fanget tidlig opp Babels litterære talent. Han oppfordret den unge forfatterspiren til å skaffe seg mer livserfaring for å ha noe å skrive om. Babel tok ham på ordet og skaffet seg en stilling som krigskorrespondent ved den polske fronten. Sommeren 1920 fulgte han Semjon Budjonnyjs rytterarmé på slagmarken, fra landsby til landsby, fra slag til slag, og sendte rapporter til avisredaksjonen under det russiskklingende navnet Kiril Ljutov.
    Den polsk-sovjetiske krig var en blodig territorialkrig som ble utkjempet i kjølvannet av første verdenskrig i det som i dag er Vest-Ukraina, Belarus og Polen. Konflikten varte i to år, involverte over en million stridende soldater og kostet over hundre tusen menneskeliv. Polen vant for øvrig krigen, og Sovjetunionen måtte gi slipp på Vest- Ukraina – inntil videre.
    Fortellingene i Rytterarmeen er basert på Babels dagbok fra krigsoppholdet. Fortelleren bærer samme navn som hans journalistiske alter ego, Ljutov. Som forfatteren er Ljutov en sart intellektuell, og han rystes av all volden han er vitne til:   
« – Ordren skal bli utført! sa divisjonssjefen. – Ordren skal bli utført, og du blir innrullert til hele fornøyelsen, unntatt fronten. Kan du lese og skrive?
   – Det kan jeg, svarte jeg og kjente at jeg misunte denne ungdommens jern og blomster, – jeg er uteksaminert i jus fra universitetet i Petersburg …
   – Rett fra barneværelset, ropte han og lo, – og med briller på nesen! For en pusling! … De sender dere hit uten å spørre seg for, og her blir man kuttet opp for å gå med briller. Skal du liksom være her sammen med oss?»

Odessas store sønn etterlot seg altså ikke så mange setninger kvantitativt sett, men til gjengjeld er knapt en eneste av dem intetsigende eller overflødig. «Ikke noe stålblad kan trenge så isnende inn i et menneskehjerte som et punktum satt i tide», skriver han i en av fortellingene sine. Babels presise setninger vrir og vender på seg og tar hele tiden uventede vendinger. Krigens gjørme, levrede blod og generelle misere skildres så levende at stanken nærmest stiger opp fra boksidene.
    Også naturskildringene er frapperende. En soldat tilbringer mye tid utendørs under åpen himmel. Hos Babel er himmelhvelvingen aldri likegyldig, aldri løsrevet fra krigen eller revolusjonen: «En oransje sol ruller over himmelen som et avhugget hode, det tennes et ømt lys i skyenes revner, og solnedgangens faner flagrer over hodene på oss», heter det i første fortelling. Tonen er satt. Og tonen er gjengitt på ypperlig vis. Det er skrevet lange avhandlinger om vanskelighetene med å oversette en så kresen ordkunstner som Babel. Oversetter Marit Bjerkeng fortjener en pris for arbeidet hun har nedlagt i å kle forfatterens russiske krumspring i en likeså fargerik og tøyelig norsk språkdrakt.
      Selv om han også forfattet enkelte skuespill og filmmanus, er Babel mest kjent for fortellingene han skrev. Disse er samlet i Historien om mitt dueslag, som utkom i 1925, og i Rytterarmeen og Fortellinger fra Odessa, som begge utkom året etter.* I førstnevnte skildrer Babel oppveksteni den fattige jødiske bydelen Moldavanka i Odessa. Fortellinger fra Odessa kretser rundt den eksentriske jødiske gangsteren Benja Krik, som vel troner på pallplass over russisk litteraturs mest minneverdige antihelter.
        Som i de øvrige fortellingene spiller den jødiske tilstedeværelsen en viktig rolle i Rytterarmeen. I dag er det nesten vanskelig å forestille seg i hvor stor grad jødisk kultur preget Øst-Europa for hundre år siden. Flesteparten av Europas jøder bodde den gang i øst, i det som i dag er Polen, Ukraina og Belarus.
   I Babels fortellinger, akkurat som i virkeligheten, utsettes jødene for antisemittisme og sjikanering fra alle parter, fra polakken og fra bøndene, fra de revolusjonære og fra de kontrarevolusjonære. På et tidspunkt sovner jeg-fortelleren og våkner av at hesten har slept ham av gårde og at en bonde står bøyd over ham:
«Bonden tvang meg til å tenne en røyk fra hans.
      – Det er jøden som er skyld i alt sammen, sa han, – både hos oss og hos dere. Det blir ikke mange igjen av dem etter krigen. Hvor mange jøder er det i verden?
       – Et titalls millioner, svarte jeg og gav meg til å legge bissel på hesten.
      – Det blir to hundre tusen igjen av dem! ropte bonden og grep meg i armen, han var redd jeg skulle dra min vei.»

I dag lyder disse ordene profetiske. Jødene i Øst-Europa er borte, nesten alle som en, de ble utryddet under storkrigen som kom to tiår senere. En hel kultur ble utradert.

Babels rå, usminkede historier fra fronten slo an hos sovjetpublikummet. Aldri hadde noen skrevet så direkte, såærlig, så sanselig og motsetningsfullt om krigens redsler. Hos Babel finnes ingen helter, det finnes ingen tvers gjennom gode mennesker. Grusomheter begås av alle parter, og ingen kommer heldig fra møtet med Babels sylskarpe penn. Da Budjonnyj fikk lese fortellingene fra rytterarmeen han ledet, ble han så rasende at han offentlig beskyldte Babel for å fare med oppspinn og kontrarevolusjonære løgner. Gorkij ilte til og forsvarte sin unge protesjé, som dermed bare ble enda mer berømt.
    Hundre år etter at fortellingene utkom for første gang, har de ikke mistet sin slagkraft. De føles tvert imot ubehagelig aktuelle. I skrivende stund kjemper noen av Ukrainas mest begavede forfattere og poeter ved fronten, mot den russiske invasjonsmakten.
      Hva vil de vitne om?

Erika Fatland  er forfatter og sosialantropolog. Hun er spesielt kjent for sine reiseskildringer fra land som tidligere har vært del av Sovjet eller befinner seg i den russiske kultursfære.

Isaak Babel ble i 1884 født inn i en kjøpmannsfamilie i Moldavanka, en fattig, jødisk bydel i Odessa i Ukraina.

Babel var korrespondent for kommunistene under den russiske borgerkrigen, og i flere år jobbet han som oversetter for Tsjekaen, det sovjetiske sikkerhetspolitiet, og som krigskorrespondent og nyhetsreporter.

Isaak Babel ble den første betydningsfulle russisk-jødiske forfatteren som skrev på russisk, og var svært populær i sin samtid. LES MER…