30. juni 2021

4. august debuterer Ida Frette med diktsamlingen Perverst navn på Oktober. Diktene er en løpende og inntrengende dialog mellom to stemmer, en samtale mellom to personer i en vanskelig, varig og nær relasjon som snakker til, om og på tvers av hverandre. 

Hvem er du, Ida Frette?

– Jeg er 34 år gammel, fra Trondheim. 
Nå bor jeg i Venezia. De siste årene har jeg bodd mange steder utenlands, mest i København og Roma.Det siste året har jeg jobbet med masse forskjellig: For en smykkedesigner i Roma, undervist norsk på universitetet i Roma, jobbet på arkitekturbiennalen i Venezia.Språk, smykker, arkitektur, bilder m.m. er for meg alt sammen noe jeg bruker for å ta verden inn. De er sammenstilte for meg. 
Ellers: Jeg liker årstidene. 
Jeg har nettopp kjøpt en togbillett og skal snart på sommerferie i København og er glad for at jeg har flere hjem i verden.

Når begynte du å skrive? 

– Jeg begynte å skrive på folkehøyskole i Danmark da jeg var 20 år. Følte meg modig som valgte skrivekurset på skolen. Jeg lå mye våken om nettene fordi ordene arbeidet på en ny måte derfra. 

Hva var kimen til dette bokprosjektet?

– Dette manuset begynte jeg på da jeg var student ved Litterær Gestalting i Gøteborg i 2016-18. Tidlig i forløpet hadde jeg Kristin Berget som veileder. Det var en gave fordi hun fikk meg sporet inn på å tenke form på en måte som jeg ikke hadde gjort før.
Det som var utrolig fint for meg ved å studere ved Litterær Gestaltning, var især at prosessen var i sentrum. Form og uttrykk kunne endre seg stadig. Som en følge har jeg utvidet min opplevelse av hva litteratur er.. Denne boka tenker jeg på som bilde, scene, situasjon, lyd. Det er befriende.
En annen kime var at jeg hørte stemmer, som jeg begynte å lytte til. Jeg hører dem fortsatt innimellom. 

Hva skal du lese i sommer? 

– Jeg skal lese skandinavisk! Det er faktisk vanskelig å få tilsendt alle de bøkene man vil, til sydeuropa.
Jeg vil lese Malin Rønnings “Skabelon”, og danske “Sauna” av Mads Ananda Lodahl, og Mette Moestrups “Til den smukkeste”.
Og så skal jeg gå på bibliotekene! Det er luksus.

Skabelon av Malin CM Rønning

Hvilken litterær karakter ville du delt rom med på karantenehotell?

– Hm..
Jeg tenker mer i stemmer enn i karakterer, når jeg leser bøker. Et godt eksempel er  stemmen i dette diktet, 

Casting av Kayo Chingonyi fra diktsamlingen “Kumukanda” (2017):

My agent says I have to use my street voice.

Though my talent is for rakes and fops I´ll drop

The necessary octaves, stifle a laugh

at the playwright´s misplaced get me blud and safe. 

If I get it they´ll ask how long it takes me

to grow cornrows without the small screen´s knowing

wink. Three years RADA, two years rep and I´m sick 

of playing lean dark men who may have guns.

I have a book of poems in my rucksack,

blank pad, two pens, tattered A-Z, headphones

That know Prokofiev as well as Prince Paul.

Denne spennvidden ville jeg ha tilbrakt tid med. Vi kunne snakke om alt mulig, en hel vifte av referanser, forestiller jeg meg.

Og ellers en som spontant bryter ut i sang. Jevnlig.


Diktene i Perverst navn er en løpende og inntrengende dialog mellom to stemmer, en samtale mellom to personer i en vanskelig, varig og nær relasjon som snakker til, om og på tvers av hverandre. Det er en samtale full av åpenhet, ujevnheter og motsetninger, hvor løsrevne gester, rom og ting – leiligheten, balkongen, baren; børsten, solkremen ved bassengkanten – skaper egne tegn og forbindelser. Det handler om makt, ulikhet og ubalanse mellom to som synes tvunget til å holde den stadig avbrutte dialogen gående, ofte i håp om å forstå den andre, også når ingen lytter, eller det synes umulig å oppnå forandring, forsoning eller oppklaring.

Les mer: