Høstens debutanter: Martine Jonsrud

Martine Jonsrud debuterte med romanen Juni, juni i august. I romanen følger vi Minken gjennom det som kanskje er et litt avgjørende år, skrevet frem i et energisk og overskuddspreget språk. Martine Jonsrud har svart på litt av det vi lurer på rundt denne boka og forfatteren bak den.

Forfatterportrett: Jan Tore Eriksen

Hvem er du, Martine Jonsrud?

– Jeg er en ganske ivrig person, tror jeg, i hvert fall når det gjelder ting jeg bryr meg om, som å skrive, lese og snakke med folk. Jeg er også glad i å reise, og har bodd flere år i Storbritannia, noe som har gjort meg litt sarkastisk og dessuten veldig glad i øl, spesielt på søndager, og spesielt med en nøttestek og Yorkshire pudding på tallerkenen. Utover det er jeg fra Horten og Tønsberg, bor i Oslo, og har gått forfatterstudiet i Bø, et år som veltet tilværelsen, på den aller beste måten! Faren min spøker med at det er som om jeg har møtt Jesus, og det synes jeg ikke er så langt fra sannheten.

Hvordan begynte du å skrive? Og hvor lenge har du jobbet med denne boka?

– Jeg måtte bli over 30 før jeg klarte å skrive noe mer enn begynnelser. Lenge trodde jeg at jeg måtte ha en unik idé eller tydelig plan før det var noe vits i å skrive videre, men i Bø forstod jeg at det å skrive handler mer om å stole på prosessen, enn å ha klekket ut prosessen i forkant. Juni, juni er et resultat av en rekke små scener og tekster, løsrevne replikker og refleksjoner, som jeg turte å følge sporet av uten å vite hvor jeg skulle. Jeg skrev etter hvert en haug av scener som aldri ble inkludert i selve boka, men som gjorde karakterene og universet klarere for meg. Så trakk jeg ut det som føltes relevant, og bygget videre på det. Et lappeteppe, med andre ord. Jeg har jobbet konkret med boka i tre og et halvt år, men på mange måter føles det som om den har vært tilgjengelig i meg mye lenger enn det. Sånn er det vel med alle fortellinger – de finnes et sted der nede i materien, og så er det vår oppgave å plukke dem opp. Det sier i hvert fall David Lynch!

I Juni, juni møter vi Minken. Kan du fortelle litt om henne?

– Minken er en litt lost trettitre år gammel kvinne med søvnproblemer. Hun vokste opp alene med mora si, uten en far inne i bildet, men til gjengjeld en lang rekke menn, som kom og gikk i løpet av oppveksten. Nå jobber Minken i dyrebutikk, og har det tilsynelatende fint, foruten at hun ikke sover og har en kjæreste hun ikke synes så mye om. Dessuten er barndomsvenninna hennes – som også er en slags venninne av mora – i ferd med å vokse fra henne, og det er kanskje mora og. Jeg tror hovedproblemet til Minken er at hun ikke klarer å kutte navlestrengen til mora og at hun sliter med å etablere sitt eget narrativ på et vis. Noen ganger synes jeg synd på henne, men så blir hun plutselig så frekk og tverr, og da synes jeg hun er mer morsom enn trist. Jeg er spent på hva leseren synes om henne!

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt nå?

Proleterka av Fleur Jaeggy. Det er en liten bok, jeg er halvveis, men leser den så sakte som mulig, for at den skal vare. Det er spesielt bevegelsene i boka, og alle detaljene, som jeg blir inspirert av. Ved siden av den igjen, ligger en fortelling om spøkelser og gjenferd i Storbritannia og en faktabok om myter og identitet av Rollo May.

i hvert fall

Hvilken litterær karakter ville du sittet fast i bilkø med?

– I sommer har jeg lest Ernest Hemingways Edens have, og jeg må si at det ville vært veldig interessant – om ikke også helt forferdelig slitsomt – å sitte i bilen med Catherine og David på bryllupsreisen deres langs den franske rivieraen. Det er noe med den helt ukontrollerte og uforutsigbare Catherine som fascinerer meg, men jeg hadde nok ikke holdt ut å sitte der så lenge, i hvert fall ikke uten en brandy eller fem.

Martine Jonsruds Juni, juni er ute nå!

Minken er fortsatt ung, så vidt det er. For den seriemonogame mora hennes er det avgjørende at Minken finner seg en mann. Merete, barndomsvenninna, er jo allerede i gang. Men for Minken er det mye viktigere med søvnen, som har uteblitt i det siste, og som hun håper terapeuten kan hjelpe henne med. Terapeuten, derimot, mener Minken er i ferd med å våkne.

Les mer om boka