Pauline Östgårds Melkeveien lanseres i midten av august. I romanen møter vi Liv, hun er seks år og bor i et blått hus i Melkeveien.
Det er en sår beretning om mange, store omveltninger i ei ung jentes liv. På en nær, inngående og konsekvent måte følger romanen et barns blikk. Det er et blikk som vibrerer av uro, av sviktende innsikt i det som skjer rundt henne, preget av barnets fantasi og bildeunivers.
Hvor lenge har du skrevet og hvorfor skriver du?
– Jeg trodde skriveinteressen kom som en åpenbaring i 2016, men allerede i dagbøkene fra ungdomsskolen står det at jeg ønsker å skrive bøker. Så kanskje har jeg skrevet i ulike formater hele tiden, først dagbøker, så musikk, og nå romanboksider, og hele tiden fordi jeg har hatt et behov for å fortelle historier. Da jeg var liten satte læreren ned forbud mot å fortelle drømmene sine under morgensamlingene, fordi drømmene mine var spesielt lange og spesielt detaljerte. Så ja, historiefortellingen står vel sentralt i mitt ønske om å skrive.
Hvor skriver du?
– Over alt! På kafé, i parken, på biblioteket, på toget. Men det er ikke så romantisk som det høres ut, det er av praktiske grunner. Jeg skriver best utenfor leiligheten, der jeg ikke kan ta klesvasken i stedet for å skrive. Jeg drømmer om å en gang ha et eget kontor en trikketur unna, et sted med litt mindre pollen enn i parken.
Hva har inspirert deg til å skrive romanen?
– Åpenbaringer som stadig dukker opp rundt opplevelser man hadde som barn. De gangene man snubler over et minne som ved nærmere ettertanke handler om noe helt annet enn det du trodde, og dissonansen mellom det du trodde og det du nå har forstått.
– Jeg var også heldig, for det å finne jentas stemme, var som å finne en pulserende blodåre. Det var stemmen som bar det hele fremover. Det lå så mye der, i måten hun sa ting på, og for første gang kjentes det lett å skrive mer enn bare noen sider. Hadde jeg ikke funnet den, tror jeg at jeg fortsatt hadde sittet ved macen og dratt meg i håret, og forsøkt å presse ut noe som kunne ligne en bok.
Hva skal du lese i sommer?
– Ting jeg ikke instinktivt ville lest, og ting jeg har lest tidligere. «Om året» av Knausgård. Kanskje litt fantasy også, kanskje andre bok i Ingenlund-serien en gang til.
Hvilken litterær karakter ville du sittet i karantene med?
– Alle aristokattene. Hvis det er lov å tenke utenfor boksen.
Melkeveien er en sår beretning om mange, store omveltninger i ei ung jentes liv. På en nær, inngående og konsekvent måte følger romanen et barns blikk. Det er et blikk som vibrerer av uro, av sviktende innsikt i det som skjer rundt henne, preget av barnets fantasi og bildeunivers.
Pauline Östgård er født i 1997 på Lillehammer og bosatt i Oslo. Melkeveien er hennes første bok.