Forfatterportretter
Julie Engvik 1
18. oktober 2019
AV ESPEN HAAVARDSHOLM
«Har ikke alle mennesker et hemmelig sted?
    Minst ett!»
Det skrev Johan Borgen i et essay som heter «Innbilningens verden» 1960, som jeg gjorde et sterkt inntrykk på meg da jeg var femten år. Ett av flere sånne helt spesielle steder i mitt liv er den bitte lille øya i ei bukt på Hurumlandet som vi i slekta bare kaller for «Holmen». 
 

En av de aller første novellene jeg skrev som tenåring het «Ute på øya» og fins i debutboka mi «Tidevann» 1966. Den handler om to unge kjærester og en pensjonert matematikklærerinne, som hver på sitt vis har søkt seg dit ut til kysten tidlig på våren.

Også i fortellinger som «Den brennende øya» fra «Noveller om ungdom» 2002 og «Allemann-alle!» fra «Dødsøyeblikket» 2012 dukker motiver her ute fra opp. Det samme gjelder skildringen av et ungt studentkjærestepar som halvt i skjul for hans familie søker seg ut hit i den nye romanen min «Fra nå av kan alt skje»  –   en roman som er sett fra synsvinkelen til 84-åringen Katrin Li på eldresenteret ved Kristiansand. Katrin ser ut til å være av den overbevisning at hennes eldste sønn. –  som hun på ny kommer tett på gjennom noen konfronterende telefonsamtaler og et siste forsøk på å komme til bunns i en gammel familiekonflikt i mars 2003  –   må ha blitt unnfanget på denne bitte lille øya i løpet av månedsskiftet mai-juni i krigssommeren 1944. 
    
Det fins mange ulike steder jeg bruker til å skrive, først og fremst naturligvis det vesle arbeidskontoret jeg har i porten til den leiegården vi bor i på Grünerløkka. 
Men selve det avgjørende sluttarbeidet med ganske mange av bøkene mine  –  også den romanen som er utkommet nå i høst  –  har ofte funnet sted på denne øya ved Hurumlandet, som opprinnelig kom inn i slekta gjennom min oldefar Hans Rasmus Leganger Munthe-Kaas. 
 
©Francesca Nichols

Han ga tilsagn til sine tre døtre Dagny, Aagot og Astrid om å få tilhold for familiene sine på øyas tre små hyttetun, kalt Villaen, Toppen og Nordodden. Fortsatt er de fleste som har tilgang til de nokså beskjedne små feriestedene på øya tre- eller firmenninger, med deres ektefeller/partnere og en ny liten Holmen-generasjon som er i ferd med å komme til verden. 

Espen Haavardsholm (f. 1945) debuterte i 1966 med novellesamlingen Tidevann, og var sentral i kretsen rundt tidsskriftet Profil. Han fikk sitt gjennombrudd med Zink (1971). Blant hans noveller og romaner er flere oversatt til svensk, dansk, tysk, russisk og fransk, og tre av dem er filmatisert. Haavardsholm ble tildelt Aschehougprisen for sitt forfatterskap i 2006.

I 2019 kom romanen «Fra nå av kan alt skje» til strålende kritikker. 

Tags:
Categories: Forfatterportretter Skrivestue