Torgeir Rebolledo Pedersen (f. 1949) debuterte med Tidr i 1983. Han har et rikt forfatterskap bestående av kritikerroste diktsamlinger, litterære kabareter, korverk og dramatikk for scene, radio og dukketeater. Tidligere i år fyllte han 70 år.
Vi feirer fredagen med et lite utvalg dikt fra Rebolledo Pedersens rikholdige katalog.
Evolusjonens røst
De er knape tidr
De er nsten ikk vokler ign i sprkt
De tk for my tid å les
o bre sg fr my på skrvmskn
Knsnantne har de o gåt utver
Fulne leger halve eg
O tfor vndut mit voksr tret
i henhld tl de sste nedskjæringne
Ja d r knpe tidr
Fra TIDR 1983
I god tro
Han dro i god tro
og kom hjem i feil frakk
Og hun sa;
At jeg tror du har vært utro
er bevis nok
I juss slipper tvilen
tiltalte fri
Men det er rettferdighet
Dette er kjærlighet
Fra Han som elsket verden 1993
Forandre på gammel forandring?
Forandre på gammel forandring
Røre i gamle opprør?
Når ordene rotter seg sammen, alltid
i de samme gamle gjengene?
Og ormene
i de samme gamle bolene?
Og skyene
i de samme gamle stormene?
Og solene
Alltid i det samme gamle skinnet?
Og stjernene
Alltid i de samme gamle bildene?
Løve som brøler og brøler
og Steinbukk som stanger og stanger
dagene
til de skumrer og faller
Hva annet kan jeg, enn å takke for Da
og be på mitt Nå
om et Når?
Fra I krig og kjærlighet er ennå mye ugjort 1995
Ceci n’est pas la vie, c’est la
Ceci n’est pas une pipe. Dette er ikke en pipe,
kunne Magritte påstå på sitt bilde. Altså ikke
en pipe, men et bilde av en pipe. Men var det
ikke fordi det var en pipe på bildet (og ikke
f.eks en symaskin) han kunne påstå at det
ikke var det? Hadde bildet framstilt en symaskin
ville det være banalt (om enn korrekt) å påstå
at den ikke var en pipe. Og det er jo ikke en
symaskin det ikke er, det er en pipe det ikke er
Som jeg på et bilde av et smil (og ikke et bilde
av en hvilken som helst grimase) kan skrive;
dette er ikke et smil, fordi det nettopp er et smil
det ikke er. Slik selve Livet kan skrive under på
sitt bilde av seg: Livet er det ikke.
Fra Verdner Gud engang ga ut 1996
Verden i gult og svart
Svarte er svalene
Skarpe er vingenes skjær
svirr svirrer svalene
svirr svirrer lufta
Gule er somrene
Gule er somrenes dirr
dirr dirrer somrene
dirr dirrer lufta
Svarte er svalene
Skarpe er vingenes skjær
svirr svirrer svalene
svirrer somrene inn
Gule er strålene
Gule er strålenes dirr
dirr dirrer strålene
dirrer somrene ut
Fra Geitehjerte 2006
Mor min ambassade i far
mor er min ambassade i far
mor forhandler på mine vegne overfor far
hos mor inngås villig
og uvillig kompromisser
men hos mor er jeg trygg for far
for mor er min ambassade i far
og fars ambassade i meg
mor forhandler på fars vegne overfor meg
hos mor inngås villig og uvillig
kompromisser
men hos mor er far trygg for meg
for mor er fars ambassade i meg
Fra Min fars tegnemaskin 2008
Seidmannsang
se!
en sky trer av
på naturens vegne
på gjøkens og sisikens og sirissens vegne
på den elskovssyke paddas og
på pipelerkas vegne
hør!
en sky trer av på regnets vegne
og spiller hundrehendig på en bregne
som sommeren trer av
på høstens vegne
som himmelen tar regnet ned
og trommer med det
trom trom trom på takene
hør!
trommingen på trærne
dryppingen på soppene
drypp drypp drypp på soppene
på verdens vrengte dyr
her er sjelen min på retta
blant vrengte dyr
som gir ut sirkulærer
volver i hekseringer
seidmenn med trollmannshatter
kremledamer
kremlemenn i kringvern
tapre kompanier
fallende i kamp mot frosten
men se!
når vinteren trer av
på vårens vegne
vil jeg stå i regnet
stå og falle med det
falle for det første skudd
hør!
et grovkalibret granskudd
se!
av granskudd skal jeg gjennomhulles
Fra Erfaring og forsvinning 2010
Fremsidebilde: © Giacoma Balla. 1913. Linee andamentali + successioni dinamiche. Volo di rondini. New York, MOMA