1. november 2019

Torgeir Rebolledo Pedersen (f. 1949) debuterte med Tidr i 1983. Han har et rikt forfatterskap bestående av kritikerroste diktsamlinger, litterære kabareter, korverk og dramatikk for scene, radio og dukketeater. Tidligere i år fyllte han 70 år. 

Vi feirer fredagen med et lite utvalg dikt fra Rebolledo Pedersens rikholdige katalog. 

Evolusjonens røst

De er knape tidr
De er nsten ikk vokler ign i sprkt
De tk for my tid å les
o bre sg fr my på skrvmskn
Knsnantne har de o gåt utver
Fulne leger halve eg
O tfor vndut mit voksr tret
i henhld tl de sste nedskjæringne
Ja d r knpe tidr

Fra «TIDR» 1983

I god tro

Han dro i god tro
og kom hjem i feil frakk
Og hun sa;
At jeg tror du har vært utro
er bevis nok

I juss slipper tvilen
tiltalte fri
Men det er rettferdighet
Dette er kjærlighet

Fra «Han som elsket verden» 1993

Forandre på gammel forandring?

Forandre på gammel forandring
Røre i gamle opprør?
Når ordene rotter seg sammen, alltid
i de samme gamle gjengene?
Og ormene
i de samme gamle bolene?
Og skyene
i de samme gamle stormene?
Og solene
Alltid i det samme gamle skinnet?
Og stjernene
Alltid i de samme gamle bildene?
Løve som brøler og brøler
og Steinbukk som stanger og stanger
dagene
til de skumrer og faller
Hva annet kan jeg, enn å takke for Da
og be på mitt Nå
om et Når?

Fra «I krig og kjærlighet er ennå mye ugjort» 1995

Ceci n’est pas la vie, c’est la

Ceci n’est pas une pipe. Dette er ikke en pipe,
kunne Magritte påstå på sitt bilde. Altså ikke
en pipe, men et bilde av en pipe. Men var det
ikke fordi det var en pipe på bildet (og ikke
f.eks en symaskin) han kunne påstå at det
ikke var det? Hadde bildet framstilt en symaskin
ville det være banalt (om enn korrekt) å påstå
at den ikke var en pipe. Og det er jo ikke en
symaskin det ikke er, det er en pipe det ikke er
Som jeg på et bilde av et smil (og ikke et bilde
av en hvilken som helst grimase) kan skrive;
dette er ikke et smil, fordi det nettopp er et smil
det ikke er. Slik selve Livet kan skrive under på
sitt bilde av seg: Livet er det ikke.

Fra «Verdner Gud engang ga ut» 1996

Verden i gult og svart

Svarte er svalene
Skarpe er vingenes skjær
svirr svirrer svalene
svirr svirrer lufta

Gule er somrene
Gule er somrenes dirr
dirr dirrer somrene
dirr dirrer lufta

Svarte er svalene
Skarpe er vingenes skjær
svirr svirrer svalene
svirrer somrene inn

Gule er strålene
Gule er strålenes dirr
dirr dirrer strålene
dirrer somrene ut

Fra «Geitehjerte» 2006

Mor min ambassade i far

mor er min ambassade i far
mor forhandler på mine vegne overfor far

hos mor inngås villig
og uvillig kompromisser

men hos mor er jeg trygg for far
for mor er min ambassade i far

og fars ambassade i meg
mor forhandler på fars vegne overfor meg

hos mor inngås villig og uvillig
kompromisser

men hos mor er far trygg for meg
for mor er fars ambassade i meg

Fra «Min fars tegnemaskin» 2008

Seidmannsang

se!
en sky trer av
på naturens vegne
på gjøkens og sisikens og sirissens vegne
på den elskovssyke paddas og
på pipelerkas vegne

hør!
en sky trer av på regnets vegne
og spiller hundrehendig på en bregne

som sommeren trer av
på høstens vegne
som himmelen tar regnet ned
og trommer med det
trom trom trom på takene

hør!
trommingen på trærne
dryppingen på soppene
drypp drypp drypp på soppene
på verdens vrengte dyr
her er sjelen min på retta
blant vrengte dyr
som gir ut sirkulærer
volver i hekseringer
seidmenn med trollmannshatter

kremledamer
kremlemenn i kringvern
tapre kompanier
fallende i kamp mot frosten

men se!
når vinteren trer av
på vårens vegne
vil jeg stå i regnet
stå og falle med det
falle for det første skudd

hør!
et grovkalibret granskudd

se!
av granskudd skal jeg gjennomhulles

Fra «Erfaring og forsvinning» 2010

Fremsidebilde: © Giacoma Balla. 1913. Linee andamentali + successioni dinamiche. Volo di rondini. New York, MOMA