Hva som blir historie, avgjøres av hva vi velger å fortelle om. I historien om Europa mener Thorvald Steen at én viktig hendelse er utelatt fra våre fortellinger.
Thorvald Steen om det fjerde korstog og hvorfor det bør interessere deg
Oslo , 13. september 2023
I 1204 erobret det fjerde korstog Konstantinopel. Ifølge mange historiebøker var hendelsen nærmest en misforståelse, men ser man på et kart, oppdager man fort at det skal godt gjøres å seile så feil at man havner i Konstantinopel i stedet for Jerusalem, poengterer Steen. Nå har han gått inn i hendelsene som Pave Johannes Paul II i 1995 omtalte som noen av de verste syndene kirken har vært medansvarlig for. 1204 er lenge siden, så hva gjør denne hendelsen så viktig at det føltes helt nødvendig for Thorvald Steen å skrive om den?
– Det viktigste er nok hvilke følger dette fikk for oss. Én ting er at mye av det man kan se i dagens Venezia, men også i Roma, er bygget på ting som er stjålet fra Konstantinopel. Det i seg selv er ikke noe jeg blir veldig opprørt over. Veldig mye i krig handler jo om å robbe til seg ting fra dem man erobrer. Det som er kjipt for oss, er at den kontakten som var mellom de store hovedreligionene, opphørte. Inntil da hadde mennesker som tilhørte kristendom, jødedom og islam, både sjia og sunnier, og en rekke kristne minoriteter, levd fredelig i Konstantinopel.
En annen ting er at antikken ble behandlet på en ordentlig måte i dette riket. Aristoteles og Platon og så videre var noe som ble diskutert på lærestedene. Vitenskapelig forskning og medisin ble praktisert og forelest om. Patriarken i Bysants mente at hvis en vitenskapelig idé kommer til en kvinne eller mann som driver med vitenskap, anatomi, medisin, så kommer det fra Gud selv. I vesten var det bare paven som kunne få slike tanker direkte, og som bestemte hva som var riktig. Slik var det ikke i Konstantinopel – ikke før Enrico Dandolo bestemte seg for å ta byen.
«Enten du har hørt om det fjerde korstog eller ikke, er det en del av din historie.»
En brutal og kynisk mann
I syv historiske romaner har Thorvald Steen tatt for seg mennesker som har vært viktige for Europa og han selv. Richard Løvehjerte, Saladin og Charles Darwin er noen av dem. I denne romanen skriver han om Enrico Dandolo, mannen som sto bak plyndringen av Konstantinopel i 1204.
– Hvordan passer Enrico Dandolo inn i septetten?
– Han er brutal, kynisk og veldig målbevisst. Det han gjorde, og hvordan det er blitt forsøkt dekket over gjennom historien, har hatt mye å si for det vi ser i dag. Det var et rike og en by som hadde en innsikt i verden ellers, som vi ikke hadde eller har her til lands. Det preger oss. Enten du har hørt om det fjerde korstog eller ikke, er det en del av din historie.
Istanbul, Miklagard, Konstantinopel, Bysants
Første gang Thorvald Steen var i det som i dag er Istanbul, var i 1991. Som leder av forfatterforeningen var han involvert i oppfølgingen av menneskerettighetssaker og ytringsfrihetssaker i dagens Tyrkia. Byen fasinerte han. Han ville vite mer.
– 1994 begynte jeg å drive research på romanen som skulle bli Konstantinopel, den som handler om Sigurd Jorsalfare, som til min store overraskelse, slettes ikke var noen pilgrim som jeg hadde lært, men tvert imot en hardcore korsfarer. Først ved årtusenskiftet ble jeg oppmerksom på at byen Istanbul er delt i en venetiansk del og en genovesisk del. Jeg møtte en gresk munk utenfor Hagia Sophia som satte meg på sporet av historien jeg forteller i denne romanen.
– Satte deg på sporet?
– Jeg spurte om munken om han syntes det var dumt at ikke noen tok tak i de synlige skadene på Hagia Sophia. Da fortalte han meg om det fjerde korstog. «Har du ikke hørt om det?» Spurte han. Det viste seg at det var få som hadde det.
«Jeg har alltid historikerne som base først. Og når det er slutt på empirien, har jeg muligheten til å dikte videre.»
Massimo Gasparino vet for mye
I skrivingen har Steen støttet seg til mange historiske kilder, men for at det skulle bli skjønnlitteratur, ville han bygge romanen opp rundt et konsentrert kammerspill. I romanen holdes Massimo Gasparino fanget av dogen og hans sikkerhetssjef Biraghi i dagene etter plyndringen av Konstantinopel. Han arbeider med et brev som kan avsløre Dandolos innblanding. Mange av karakterene i boka har levd, men Massimo er fiktiv.
– Det er veldig viktig for meg at de jeg dikter opp skal kunne ha levd. Arbeidene Massimo har jobbet med som førstesekretær, alt det han skriver om Venezia de Italienske statene. Alt er korrekt. Jeg har alltid historikerne som base først. Og når det er slutt på empirien, har jeg muligheten til å dikte videre.
– Så Massimo blir en slags forløsende figur?
– Ja, det vil jeg faktisk si er det beste ordet. Forløsende for både handling og for hele romanen og det som har vært det jeg har jobbet mest med. Nemlig å få til dette kammerspillet mellom han, dogen og Biraghi til å fungere.
Som leser kjenner man Massimos nervøsitet på kroppen. Hver gang noen tar i døra inn til rommet hvor han sitter fanget, kan det være slutten for han.
– Massimo vet for mye. Sannheten bak seilasen ble jo forsøkt skjult. Langt på vei klarte de det. Selv den dag i dag, er det mange som har kjøpt denne teorien om at de havnet der ved en tilfeldighet. Det var altså slettes ikke tilfelle.
Fortsatt er mye uvisst om hva som egentlig skjedde i 1204. Mye kunnskap har gått tapt, mye er skjult, ødelagt og hemmeligholdt.
– Det er så mye vi ikke vet. Det er jo det som er poengene med disse historiske romanene mine. Jeg påstår ikke at jeg har hele sannheten, men jeg prøver å beskrive den delen av sannheten som vi ikke har hørt noe særlig om, eller ingenting om. Og at vi på den måten nærmer oss virkeligheten og deler av virkeligheten som vi hittil ikke har kjent.
Etter to år til sjøs og fire uker her i leiligheten innser jeg at jeg har deltatt i den største forbrytelsen Vårherre har vært vitne til. Vi har plyndret og ødelagt Konstantinopel, verdens rikeste og mektigste by.
Massimo Gasparino i et brev til sin Anna. Datert 14-21. april 1204.
Thorvald Steen (1954), debuterte som poet i 1983. Hans nasjonale gjennombrudd kom i 1992 med diktsyklusen Ilden. Året etter fikk han et internasjonalt gjennombrudd med den historiske romanen Don Carlos. Forfatterskapet har vekslet mellom romaner bygget på hans egen livserfaring som Det hvite badehuset (2017) og Det siste fotografiet (2019), og hans nyskapende historiske romaner, som har fått betegnelsen neosagaer, hvor han avdekker Europas glemte historie. Steen har mottatt en rekke priser og utmerkelser i inn- og utland. Hans to siste romaner er nominert til Dublin Literary Award. Bøkene er oversatt til over 30 språk.