Inspirert av Paris Reviews «Writers fridges» har vi bedt våre forfattere dele sitt kjøleskap med omverdenen. Hva finner vi i forfatteres kjøleskap? Hva livnærer dem når de skriver, hva kan de ikke klare seg uten og hva blir liggende og råtne innerst i salatskuffen?
Av Bendik Vada
Å ét e itj som nå ainna, hi du vyrri i ainner kontæksta kor det å stapp ein ihopknøvvla biomasse inn i kjæftn e ein legitim måte å bedriv kollektiv virksomheit? Kor frydn i å lev langsmed tre rake rygga i tyveåran kulminere i symbiosn av kulinariske dufta fra tre breddfoille asjetta ein gang uttpå ætt’meddan? Fer å sei det med ainner ord: fer mang herrens år sia va det ein kar dæm kaillt soddhårrån som levd på å fårrå fra begravels te begravels for å hiv i sæ sin daglige føde – det va nå ein tanke født av nåkkå det óg, muligens av vissheita om at alt som e kaldt ska bli varmer og alt som e varnt ska bli kailler, men kanskje mest av det tomme kjøleskapet si skjærende unytte, der det jamre som ei sulta skabbkatt.
