Aina Ertzeid debuterte skjønnlitterært høsten 2019 med romanen 15:25. I romanen møter vi Agnes som er jurist og på jobb i Høyblokken i regjeringskvartalet 22.juli. 2011, kl. 15.25. Vi har stilt forfatteren noen Agnes, om Høyblokken og om å skrive skjønnlitterært.
«15:25» tar for seg 22. juli 2011, og tiden etter (og før) slik det oppleves av en person. Hun heter Agnes. Hvem er Agnes?
Agnes er en ung jurist som jobber i Justisdepartementet i Høyblokken. Hun er på jobb når bomben går av 22. juli 2011. Agnes har erfaringer fra oppveksten som gjør at hun har en grunnleggende følelse av at det er noe feil med henne, noe hun må skjule for andre. Denne følelsen har stor betydning for hvordan hun får det i tiden etter 22. juli.
I Høyblokken jobber bare de flinkeste av de flinke, Agnes er en av dem. Går det an å være flink gjennom en slik hendelse?
Hva betyr det egentlig å være flink i en sånn sammenheng? Det er et av de temaene som boken tar opp. I tiden etter 22. juli ble det formidlet fra mange hold at terroren ikke hadde virket, at vi, som samfunn, ikke var blitt redde eller svekket, men tvert imot sto enda sterkere sammen enn tidligere. Det ble oppfattet som viktig at man ikke fremsto som et offer. Denne språkbruken kunne gjøre det vanskelig å erkjenne, både for den enkelte og for samfunnet, at en del personer ble påført alvorlige skader og traumer.
Avdelingen som Agnes jobber i, er full av personer som er vant til å mestre og til å prestere. En hendelse som 22. juli kan utfordre de forestillingene man har om seg selv og andre.
«15:25» er din første roman, men ikke din første bok. Du har tidligere skrevet fagbøker innen jussfaget. Å skrive en roman er vel noe ganske annet enn å skrive en sakbok, eller er det stor overføringsverdi mellom de to sjangrene?
Jeg hadde i utgangspunktet ikke noen plan om å skrive en roman, og i hvert fall ikke om 22. juli. Det var et prosjekt som vokste frem fra noe ubevisst i meg, på en helt annen måte enn de faglige tekstene jeg vanligvis jobber med. Jeg følte at jeg måtte lære meg å skrive skjønnlitterært underveis i prosessen. Men det er likhetstrekk mellom de to sjangrene også. I begge tilfeller handler det jo til syvende og sist om å skrive. Det kreves disiplin, disposisjon og gjennomføringskraft.
15:25 er en roman om livet i Høyblokken før 22. juli, om forventningene som stilles til dem som ble rammet, og om hvordan forhistorien kan være avgjørende for tiden etterpå.