15. februar har Menneske, kjære menneske premiere på Nationaltheatret i Oslo. I forestillingen møter Nils-Øivind Haagensens poesi, Erlend Ropstads musikk, i Anders T. Andersens regi. Hvordan er det å lage teater av poesi?
Kan det bli teater av dikt?
Ja si det, det vil jo vise seg. Det er lov å håpe. Noe av det som er så befriende med teater, er at man kan gjøre nesten hva som helst der. Nå blir ikke hva som helst nødvendigvis godt teater, men det er jo et rom hvor ordet har stått i sentrum siden tidenes morgen, så det er i det minste interessant å forske i om det er mulig å lage teater av poesi. Og jeg er ikke den første som forsøker, bare så det er sagt.
Nils-Øivind Haagensens fabulerende og slentrende lyrikk og artist Erlend Ropstads dype og inderlige rock er utgangspunktet når regissør og dramatiker Anders T. Andersen for første gang lager scenekunst som springer ut av poesi. Foto: Øyvind Eide
Hva er det med Nils-Øivind Haagensens poesi og Erlend Ropstads musikk som gjør at de møter hverandre så godt på scenen?
At en poet skriver gode tekster, er ikke så oppsiktsvekkende, at en rockemusiker gjør det, er vel heller ikke så merkverdig, og de to er nært beslektet på mange vis; de skriver tekster som er både vare, megetsigende og i høy grad relevante, de sier noe om oss her og nå. Og så er de begge politiske, for ikke å si: de våger å være det. Både diktene og låtene har med overraskende vendinger og gir oss nye blikk på det vi kjenner fra før.
Er det noe som har vært overraskende i kombinasjonen musikk, poesi og scene? Noe du ikke forventet idet du gikk inn i denne forestillingen?
Det som overrasker mest, er hvordan tekstene til Haagensen og Ropstad snakker med hverandre, eller snakker med seg selv. Det er som om de var gamle kompiser som har vokst opp sammen på to vidt forskjellige steder.
Anders T. Andersen er skuespiller og regissør, tilknyttet Nationaltheatret. Han har bl.a. regissert NRKs TV-versjon av Berlinerpoplene. For dette arbeidet har han vunnet en rekke priser. I teatersammenheng er han bl.a. kjent for forestillingen Verdiløse menn, som VG kåret til tiårets beste teaterforestilling.