Utdrag fra «Eilert Sundt-tilstanden» av Espen Stueland
Utgitt på Forlaget Oktober høsten 2019
Sundt vil forme en lydhørhet det ikke har vært plass til
vil vise sammenhengen mellom barn født utenfor ekteskapet
og riften om brødet, mellom usedelighet og innkomster
om muligheten til å øke levestandarden
når åkeren krymper av skyld, jordlapp for jordlapp
det som øker innkomsten, reduserer usedeligheten
han vil peke på andre muligheter
hvordan legge til rette for salg av bruksgjenstander enhver selv kan lage
i mellemstunder, bli god til å lage én gjenstand
i stedet for å prøve seg på alle mulige
Sundt anskueliggjør veier ut av fattigdom
måter å legge knappheten bak seg på
og bare en knapp generasjon etter Sundt
er stoltheten han etterlyser, synlig idet
Karen Grude Koht skriver at det er mest ikkje noko arbeid
som hev so mykje å segja for framgangen i heile landet vårt
som arbeid kring i alle heimarne
gjenom henderne åt husmøderne
gjeng tusund på tusund av krunor
er der vit og sparsemd i husstellet
vil det visa att både i stat og herad
men skal veien ut av armoden bli mulig, skriver Sundt
må besværlighetene som den norske geografien
med sine naturgitte avstander sørger for, overvinnes
vei gir velstand
samtidig, andre steder, har kapitalen fått sin kritiske teori
hvor det skilles mellom ulike typer verdier
knyttet til produksjon, arbeid, eiendomsrett
avstemming av verdier som byttes
fra hånd til hånd, blir kapital
varene kan ikke selv gå til markedet, og de kan ikke bytte seg selv
med hverandre, skriver Marx, vi må derfor se oss om
etter deres voktere, vareeierne
løse problemet med byttingens metamorfoser
Sundt snakker om den ekstra favnen med ved
de to ekstra heklesjalene, raggsokkene, duken
teknikker som frigjør tid, frigjør fra vondter
og slitasje, forenkler arbeidsprosessen
annenhver rett, vrang, hørbare knepp i stuemørket
uten å komme ut av tellingen, en stødig beat
fingrene i løkker som danner et uavbrutt møbiusbånd av slekt
spunnet hamp til et garn som blir lengre og lengre
om en uke langt nok til å settes i strømmen mellom to odder
et norgeskart over teknikker og måter, over likheter og forskjeller
mens amtsformannskapet av vestlandske ordførere gjentar
at smalhans og elendighet skyldes kvinnen
hennes sløsing med råstoffene
de forstår ikke at udnytte næringsstofferne
af de forhåndenværende råemner
for Sundt er det ikke bare arbeidet
men like mye den måde og kunst
som tanken udfant, teknikken
som gjør at han må legge bort sin metode
og se hva som ble til overs, utenfor mengden
den stærke selvstændighedsfølelse, arbeidsomhed og udholdenhed
danner for ham en norsk mentalitet
som er hårdført vant og æventyrligt anlagt
økonomi delt på urenslighet gir livet betingelser
går det an å snakke om et gladere folk?
det går an, og om alt det
ektefeller og barn foretar seg før og etter
det egentlige arbeidet, alle reparasjoner
all bearbeiding av nødvendige redskaper
sy lappe hyppe plukke karve høvle hamre slippe falle bli liggende
noen andre må overta spaden
ta finklærne på, skylle hendene
ta hatten av, si noen ord
synge noen vers
og gå videre
lang lang rekke
til kirkebakken, der hesten spændes fra
og ledes tre gange rundt vognen hvorpå kisten står
før det ettertenksomme følget av svartkledde
løser seg opp, går hver til sitt, sammen
mer enn hvert tredje barn dør
i løpet av de første leveårene
viser statistikken, nesten
halve ungeflokken
den lille kisten, så lett
at den kunne vært båret under armen
den myke varmen av barnehånden
bare fortsetter å stryke
å jord, tyng henne ikke
tung var hun aldri for deg
Espen Stueland (f. 1970) debuterte i 1992 med diktsamlingen Sakte dans ut av brennende hus. Han har siden utgitt tre diktsamlinger, to essaysamlinger, gjendiktninger og romanen Kjærlighet i tide og utide(2001) I 2003 mottok han Halldis Moren Vesaas-prisen og Den norske lyrikklubbens pris for diktsamlingen Å si om seg selv. I 2004 ble han kåret til en av Norges ti beste forfattere under 35 år av Norsk litteraturfestival og Morgenbladet. Espen Stueland er en markant litteraturkritiker, bl.a. i Klassekampen, og han virker også som tidsskriftredaktør og essayist. Han ble kåret til Årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag og mottok Olav Dalgards kritikerpris i 2005. I 2009 mottok Stueland Sparebanken Vests kunstnerstipend på 50.000 kroner. Gjennom kjøttet(2009) ble hyllet som et kulturhistorisk storverk av norske kritikere, og boka var også Stuelands doktorgradsavhandling. I 2012 mottok Espen Stueland Det Norske Akademis pris til minne om Thorleif Dahl. I 2018 mottok Espen Stueland Bøker i Bø-prisen. Eilert Sundt-tilstanden er Espen Stuelands tiende utgivelse.