27. januar 2020

I dag markerer vi Den internasjonale Holocaustdagen. Det er 75 år siden den nazistiske konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau ble frigjort, 27. januar 1945. For ufattelig mange var det alt for sent. 

I Kathe, alltid vært i Norge, har forfatter og statistiker Espen Søbye fulgt den norske jødiske jenta Kathe Lasniks liv fra hun blir født i Oslo i 1927, til hun blir sendt til Birkenau der hun dør i 1942, 15 år gammel. Søbye støter på Kathes navn nesten ved en tilfeldighet, i researcharbeidet til noe annet. Skjemaet han kommer over er «Spørreskjema for jøder i Norge», og han begynner å tenke: «Jeg syntes det var forferdelig at hun skulle huskes bare fordi hun var et offer. Fantes det ikke noen som husket henne for noe annet?»

Skrevet av Espen Søbye

Midt i november 1942 bodde Kathe Lasnik med moren og søsteren Anna Lasnik i Hertzbergs gate 7. Faren lå på Lovisenberg sykehus. De to andre søstrene, mennene deres og den lille nevøen hennes var i Sverige, det vil si, Jenny Bermann og sønnen hennes var på vei til Sverige. Det må ha vært rart for Kathe Lasnik at de var så få i leiligheten. Hun hadde vært vant til at det var senger i alle rom med voksne kropper som pustet og sov og snudde seg om natta.

I Oslo er november den mørkeste måneden i året. Desember kommer med hvit snø som lyser godt opp, selv om den bare ligger noen dager. Mandag 16. november 1942 sto sola opp klokka 08.16 og gikk ned klokka 15.47. Dagen var 12 timer og 49 minutter timer kortere enn ved sommersolverv.

Da 11D hadde ettermiddagsundervisning, gikk elevene hjem til Fagerborg gjennom den mørklagte byen med karbidlykter. De ble ofte stoppet for å vise legitimasjon. Pikene i 11D kaptes om å bli syklet hjem av Steinar Steinarsson fra Harald Hårfagres gate 12.1 Kathe Lasnik drømte også om å få sitte på bagasjebrettet på sykkelen hans. Han hadde et godt øye til Aud Holmsen i Kirkeveien 74. Under den lange brenselferien våren 1942 hadde klassen hatt skole i private hjem og elevene satt så nær hverandre at de lett ble forelsket.

Dora Lasnik var 16. november på politistasjonen i Schultz’ gate 1 for å overholde meldeplikten, og må samtidig ha levert «Spørreskjema for jøder i Norge» som Kathe Lasnik hadde fylt ut. Moren kan ha fått skjemaet av politiet noen dager før, med beskjed om at datteren, som nå hadde blitt 15 år, også måtte levere det.

«Spørreskjema for jøder i Norge» skulle utfylles i tre eksemplarer, helst med maskin, og var på fire sider. Det var prikket linjer der svarene på spørsmålene skulle skrives. «Etternavn» var første opplysning som skulle gis, og med liten skrift sto det «For kvinner også pikenavnet». Hun skrev «Lasnik». Deretter «Samtlige fornavn» og med liten skrift: «Bruksnavnet understrekes». Hun skrev «Kathe Rita», og satte strek under Kathe.

«Født (sted, datum, år)» besvarte hun i omvendt rekkefølge med «13/10-27 Oslo», «I hvilket land» med «Norge» og «Privatadr. (gt. nr., by)» med «Hertzbergsgt 7bI Oslo».

«Privattlf.» lot hun stå åpent og skrev ikke 82 342. «Nuværende religionssamfund»: «mosaisk», og etter spørsmålet «Siden når», skrev hun «siden fødselen».

På «Familieforhold: (Ugift, gift, enkestand, skilt)» svarte hun «Ugift». Det var riktig, men hennes sivile status var ikke ugift, men barn i en familie. De prikkede linjene etter spørsmålene om «For- og etternavn på ektefellen», «Ektefellens fødested, datum og år» og «Antall barn» satte hun en sammenhengende strek over med blått blekk.

Etter «Nuværende erhvervsyrke» skrev hun «Skoleelev». Ja’et etter spørsmålet om ervervsyrket var «Selvstendig» strøk hun over. Igjen satte hun pennen på skjemaet og strøk ut yrke av fag, biyrke, militær utdannelse, offentlige tillitsverv og medlem av faglige organisasjoner.

«Har De vært frimurer?» Kathe Lasnik svarte «Nei.» «Nasjonalitet»: «Norsk». «Statsborgerskap»: «Norsk». Og på spørsmålet «Når kom De til Norge» svarte hun «Alltid vært i Norge». Hun kunne bare hoppet over det, men hun gjorde ikke det. Hun må ha trodd det skulle hjelpe.

Hele den neste siden satte Kathe Lasnik en strek over. Det var spørsmål om firmaer, bare spørsmålet om formue og grunneiendom besvarte hun med «ingen». Også den tredje siden, som handlet om firmaer, strøk hun over. Bare det siste spørsmålet på skjemaet, om hun hadde vært anmeldt, siktet, bøtelagt eller dømt, besvarte hun med et «Nei».

Til slutt skrev hun «Oslo 16/11-42» og underskrev med «K. Lasnik».

Skjemaet ble sendt videre til Oslo Politipresidium, der kriminalbetjent A. Berg den 21. november bekreftet at Kathe Lasnik ikke var siktet, straffet eller bøtelagt.

Categories: Utdrag