Penger på lomma

Av Asta Olivia Nordenhof

Det danske stjerneskuddet Asta Olivia Nordenhofs første bok i en planlagt sjubindsserie med Scandinavian Star som omdreiningspunkt er ute på norsk.

En medrivende historie om ekteparet Maggie og Kurt som lever i utkanten av det danske velferdssamfunnet. Nordenhof viser oss den store historien – om kapitalismens menneskelige konsekvenser – ved å løfte frem den lille, om Maggie og Kurt.

Drømmeansikt

Jeg satt på bussen på vei til et eller annet sted på Fyn. Bussen kjørte inn til siden og stoppet, og utenfor vindusruten sto en hvithåret mann og så inn på meg. Jeg kan ikke forklare hvorfor, det var ikke noe spesielt ved ham, men da bussen startet igjen, hadde jeg en uhyggelig følelse av å transportere med meg videre noe som tilhørte ham. I tiden som fulgte, fikk jeg stadig større problemer med å konsentrere meg om noe annet. Jeg klarte ikke la være, jeg prøvde å gjenkalle ansiktet hans. Det føltes som noe fra en drøm sto helt tydelig for meg uten at jeg kunne skille ut en eneste detalj. Fra drømmeansiktet hans oppsto anelsen om en gård. Det var en gård med to fløyer, og jeg så for meg hvordan murveggene sto glatte og stille om natten. Jeg ville helst glemme ham, men han fortsatte å sitre underlig nede i ryggen. Jeg ble forfulgt, men det var mer enn det, forfølgeren hadde trådt inn i meg og speidet bakover etter seg selv. Sånn var det i noen uker, så innså jeg at jeg måtte dra tilbake til stedet der jeg først hadde sett ham.

Jeg gikk fra Nyborg stasjon langs den øde alleen ned til byen. Jeg kjøpte en øl på en pizzeria og satte meg på en plass overfor slottet og drakk den. Det var varmt. Det var bare noen få mennesker ute. De gikk rundt i mindre grupper eller satte seg i mindre grupper med isen sin. Det lave vannet i vollgraven sto helt stille, så stille at man kunne se en øyenstikker sette det i bevegelse da den landet. Et andungekull lå tett inntil hverandre på en solvarm stein. Så tok jeg meg sammen, gikk av gårde for å finne den bussen jeg hadde tatt den gangen.

Jeg så ham selvfølgelig ikke igjen. Jeg kjørte hele veien til endestasjonen. Sjåføren dreide overkroppen bakover mot de ellers tomme seterekkene og sa at jeg visste å gjøre det beste ut av en varm dag, da det gikk opp for ham at jeg hadde tenkt å bli med tilbake mot Nyborg. Vi hadde kommet nesten helt tilbake da jeg plutselig måtte veive med armene og be ham om å stanse. Det var en gård der borte, jeg måtte av her.

Inne på gårdsplassen ringte jeg på døra. Ingen svarte. Anne-Mette, Henrik, Emma og Lukas, sto det på dørskiltet, men ingen av de navnene stemte med noe av det som sitret i meg og gjorde meg redd. Hvordan kunne jeg være sikker på at det var gården fra synene mine? Jeg satte meg ned på en benk og lukket øynene, så begynte tingene å falle på plass. Der borte må låven ha ligget, den er senere revet. Og der borte må hesten ha gått, Turner. Kurt, det er det han heter, må ha vært arbeidsgiver, men han må ha blitt det forholdsvis sent i livet, for rollen har ikke trengt ordentlig inn i ham, men ligger skingrende og truende på overflaten. To ansatte, Lars og Fatih. Om natten er murveggene glatte og stille, myggene svermer, bussene er i låven. Kurts Busservice, firmaet hans heter ganske enkelt det. Om natten står bussene i låven, det er en som ligger våken, det er Maggie.

Utdraget er hentet fra Penger på lomma.

Asta Olivia Nordenhof (f. 1988) er en dansk forfatter, utdannet fra Forfatterskolen i 2011.  Hun debuterte samme år med romanen Et ansigt til Emily, som hun fikk Munch-Christensens debutantpris for. Diktsamlingen Det enkle og det einsame (2013, utgitt på Samlaget i 2017) ble en stor suksess i Danmark, hvor den mottok den prestisjetunge Montanas litteraturpris og solgte i over ti tusen eksemplarer. Penger på lomma utkom i 2020, og for denne vant Nordenhof både Per Olov Enquists pris og EUs litteraturpris 2020. 

Les også