© Radio France / Vincent Josse

I feministisk lesesirkel ber vi våre forfattere trekke frem kvinnelige forfattere vi burde se litt mer på. Line Baugstø skriver om den franske forfatteren Marie Darrieussecq.

Om det vidunderlige og groteske

Av Line Baugstø

Se for deg en kvinne som blir fornedret og utnyttet på brutalt vis, og som litt etter litt endres i overgripernes bilde. At hun ligner mer og mer på den umenneskelige skikkelsen som alle rundt henne behandler henne som. Ikke bare mentalt, men også rent fysisk. En kvinnekropp som gradvis utvikler stiv bust på huden, seks brystvorter, grisehale og til slutt ruller seg i søla. Endringen skjer ganske langsomt, og i begynnelsen er det nesten noe sensuelt over kroppen som svulmer, men ubønnhørlig forvandles kvinnen til en gris.

            Dette er rammen for debutromanen til Marie Darrieussecq, på norsk kalt «Suggesjoner». I år er det 25 år siden denne dystopien kom ut i Frankrike og ble en stor, internasjonal sensasjon. Utgitt i 37 land, trykket i en kvart million i Frankrike alene, og nominert til Goncourt-prisen.

Jeg leste boken da den kom på norsk for 23 år siden, og jeg har aldri glemt historien. Marie Darrieussecq makter å gjøre det groteske bildet av grisekvinnen troverdig, og når jeg leser boken om igjen nå, like etter at jeg har lest Kirsten Thorups fortelling fra nazi-Tyskland, «Til vanvidd, til døden», slår det meg at her finnes det en parallell. I München i 1942 er det kvinner fra øst-Europa som blir holdt som slaver, voldtatt på fester, drept for forlystelse. Lest med det som bakteppe, blir «Suggesjoner» enda mer skremmende, for tyranniene er ikke dystopier som oppstår i fantasien vår. Tyranniene er virkelige. Og menneskers rettigheter er stadig utsatt for angrep, også i land som er våre allierte.  I Ungarn, Polen, Tyrkia.

 

Marie Darrieussecq var 27 år gammel da hun debuterte med denne skremmende og gode romanen. Hun er født i Bayonne i Frankrike i 1969, og jeg ser for meg at den overveldende mottagelsen ikke kan ha vært helt lett å takle for en ung forfatter. Men hun fortsatte å skrive, og flere av bøkene hennes kom også ut på norsk. «Suggesjoner» var starten på et aktivt forfatterliv, men – like greit å innrømme det – jeg fikk ikke med meg noe av det.

            Etter den første boken leste jeg ikke mer av Marie Darrieussecq. Romanen gjorde inntrykk, men jeg mistet altså det videre forfatterskapet av syne, helt til hun dukket opp igjen i fjor med en liten biografi, eller snarere et utvidet essay, som tok for seg livet til billedkunstneren Paula M. Becker, «Livet her er vidunderlig». Tittelen på boken er et sitat av Paulas venn, Rainer Maria Rilke.

            Paula Modersohn-Becker ble født i Tyskland i 1876. Hun var en helt særegen billedkunstner, levde i et kunstnerkollektiv, var en nær venn av Rilke og døde bare 31 år gammel, like etter at hun hadde født en datter. Det var ikke selve fødselen som tok knekken på henne, men at hun måtte ligge i sengen i 18 dager etterpå. I det hun står opp fra det langvarige sengeleiet, dør hun øyeblikkelig av en blodpropp. «Schade» utbryter hun idet hun faller. «Synd.»

            Marie Darrieussecq forteller at det er på grunn av dette ene ordet at hun skriver biografien. «Fordi det var synd. Fordi jeg savner denne kvinnen som jeg ikke kjente. Fordi jeg skulle ønske at hun fikk leve. Jeg vil vise fram bildene hennes. Fortelle livet hennes.»

            Selv om hun døde tidlig, rakk Paula M. Becker å skape flere banebrytende kunstverk. Hun malte blant annet seg selv som gravid, halvt naken, med bryst og mage synlig, og var den første kvinnelige kunstneren som gjorde det.

            Med en slags nøktern innlevelse skildrer Darrieussecq tilværelsen og kvalene til Paula M. Becker, og hennes egen jakt på spor etter den altfor tidlig døde kunstneren. Beckers liv er preget av lengsel etter frihet. Hun bryter opp fra ekteskapet, reiser til Paris, ønsker ikke barn, vil bare male. Men så gjenforenes hun med mannen, og et barn blir unnfanget. Paula er redd for at moderskapet skal sette en stopper for hennes kunstneriske utfoldelse, og på tragisk vis får hun rett.

            Begge de to bøkene av Marie Darrieussecq som jeg har lest, har et helt klart feministisk budskap, og begge fortjener en stor leserskare. Jeg, for min del, skal rette opp i gamle unnlatelsessynder. Fire av bøkene til den franske forfatteren er nå bestilt på biblioteket.

Line Baugstø (f. 1961) debuterte i 1986 med romanen Reise i gult lys. Gjennom sitt over 30 år lange forfatterskap har Baugstø skrevet en rekke romaner, novellesamlinger og barnebøker samt sakprosa og dramatikk. Jeg lyver når jeg må er hennes fjerde novellesamling.

Les også