Ole Giæver er kanskje aller mest kjent som regissør for filmer som Mot Naturen og Ellos eatnu – La elva leve. Nå er han også romanforfatter. Teksten som er blitt romanen Mot Å har fulgt han lenge, i flere former. Hvordan er det å gå fra å skrive for film til å skrive roman?
Hvem er du, Ole Giæver?
– Det er så mange ting man kan svare på det. Jeg er førtiseks år i alle fall, født og oppvokst i Tromsø, men har bodd størstedelen av livet andre steder. Kabelvåg, Stockholm, Oslo og nå Nesodden. Jeg er glad i være med folk, men trenger også å være mye alene, kan tale til relativt store forsamlinger av fremmede, men rødme i møter med mennesker som står meg nær, sitter mye stille og grunner på ubrukelige tanker, men løper lange turer og glir inn i deilige dagdrømmer. Jeg hadde en gang en drøm om å bli skuespiller, men utdannet meg til å bli billedkunstner, begynte så å lage film, og nå har jeg skrevet en bok. Mens dette pågikk møtte jeg kvinnen i mitt liv og fikk to nydelige barn, som nå er tenåringer.
«Mot Å» er din debutbok, men du har skrevet og regissert flere filmer. Hvordan har det vært å gå fra film til bok? Er det noe du kan gjøre her som du ikke kan gjøre i film, eller omvendt?
– Den store forskjellen er at et filmmanus først og fremst et verktøy for flere kreative samarbeid og prosesser som til sist skal ende opp i et audiovisuelt uttrykk. Når et filmmanus er ferdig, er det fremdeles en lang vei igjen med finansiering, casting, prøver, opptak, klipping, lydlegging og så videre. Når jeg har skrevet denne boka, så har jeg hele tiden arbeidet med det som skal bli sluttproduktet. Den pausen et komma i et filmmanus indikerer må gjenskapes i iscenesettelsen med fotograf og skuespillere og igjen når vi klipper filmen, mens et tilført komma i et bokmanus blir værende der til boka går i trykk. En annen ting er at film er veldig dyrt, og det påvirker hvordan man skriver. Jeg vet at jeg ikke kan ha ti tusen statister i en scene og jeg kan ikke bestille regnvær til en scene der det ville ha passet, ikke på en troverdig måte med et norsk budsjett i alle fall, mens jeg i en bok kan ha så mange statister jeg bare vil, og jeg kan diktere akkurat hvordan vær det skal være. Det er kanskje sånt som forfattere flest tar for gitt, men for meg har det vært et nytt og frigjørende element i skrivingen.
Det er kanskje sånt som forfattere flest tar for gitt, men for meg har det vært et nytt og frigjørende element i skrivingen.
Kan du huske hvordan du fikk grunnideen som ble til denne boka? Hvor begynte «Mot Å»?
– Det aller første bildet kom for mer enn 22 år siden, da jeg studerte i Kabelvåg i Lofoten. Den gangen var historien tenkt som film. Jeg så for meg en ung mann som syklet i det fantastisk vakre landskapet, men som ikke tok det inn. Han så ned, fordi han var tynget av noe. Så begynte jeg å stille spørsmål til meg selv om hva han var tynget av, hvor han kom fra og hvor han var på vei. Rent fysisk var han på vei mot Å, men hvorfor skulle han dit? Hva skulle han finne ut av der? Og hvorfor var han på en sykkel? Kanskje det ikke var hans egen sykkel, men tilhørte noen som var blitt borte? Og så videre.
Fortelleren i romanen heter Emil. Han er en som ofte klarer å rote seg inn i vanskelige eller kleine situasjoner. Hva er det som får han til å tråkke sånn i salaten hele tiden?
– Emil overtenker for mye og handler for lite på impuls, det gjør at han ikke er helt i takt med omgivelsene, ikke helt påkoblet. Det flyter liksom ikke. Han overveier hele tiden hva som er det riktige å gjøre, ikke på en kynisk måte, men av redsel for å såre eller støte de han er nær. Det fører til en noe unaturlig, til dels komisk og instrumentell væren i verden for Emil, men verden er ikke instrumentell, ikke relasjoner i alle fall, derfor klumser han det ofte til for seg selv.
Hvilken bok ligger på nattbordet ditt nå?
– «Skolens omsorgssvikt» av Ole Martin Moen. Det er svært engasjerende research-stoff til både neste film- og romanprosjekt.
Hvilken litterær karakter ville du lagt ut på sykkeltur med?
– Jeg ble veldig glad i Silje, hovedpersonen i «Jeg har mer jeg vet du vil like» av Marte Magnusdotter Solem, som for øvrig er kona mi. Det var vel noe gjenkjennelig der.
Ole Giævers Mot Å er ute nå!
Ole Giæver skriver om tap og kjærlighet med en nerve vi kjenner fra hans kritikerroste filmer. En roman som veksler mellom det eksistensielle og det banale, det morsomme og kleine, med en evne til å portrettere menneskelig samspill med stor komikk og plutselig sårbarhet.
