11. juli 2020

I høst debuterer Per Marius Weidner-Olsen med romanen Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen. Romanen følger en gutts oppvekst på Bærums skyggesider. Under en ganske alminnelig hverdag skjuler det seg en oppvekst preget av stjeling, overgrep og utenforskap. 

Når begynte du å skrive?

– Det husker jeg ikke, muligens da jeg var i Burma i 1986. De tre danskene jeg reiste sammen med en tid, snakket så uforståelig at jeg gikk over til skriftlig isolasjon på kveldene for å bevare selvfølelsen. Jeg søkte meg inn på Forfatterstudiet i Bø samme år og kom inn der fordi en annen trakk seg. Det ble det lite ut av, egentlig, det er jo 34 år siden.

Og når begynte du å skrive på denne romanen?

– Det husker jeg bedre, det er nærmere i tid. Mars 2019. Jeg hadde noen uker tidligere sagt opp jobben og dessuten hatt en operasjon, jeg bestemte meg for å ta opp tråden fra 1986 og forsøke å skrive på en ordentlig måte, for en gangs skyld.

Hvor ble denne romanen til?

– Hovedsakelig ved spisebordet hjemme, først tørke bordet, deretter sette kaffekoppen i rett posisjon i forhold til pc og bordkant etc, og til slutt trykke på en bokstav på tastaturet. Hvis jeg måtte røyke, flyttet jeg inn på kontoret. Jeg skrev også litt på et hotell i utlandet som vi liker å dra til.

Hva inspirerer deg når du skriver?

– Jeg liker når ting jeg har planlagt å skrive, blir presset til side av ting jeg ikke hadde planlagt å skrive. Men jeg blir først og fremst inspirert av takt, tempo og rytme, når jeg merker at skrivingen, setningene, liksom er underlagt en større rytmisk plan. Det kunne vært morsomt å prøve å skrive til en metronom en gang.

Hva skal du lese i sommer?

– Oj, må jeg liksom lese nå, siden jeg kommer ut med bok selv? Jeg leser ekstremt lite og foretrekker å lese bøker om igjen fremfor hele tiden å finne nye. Så da kan jeg kanskje lese Den fremmede, Blodmeridianen, Et guds barn, En maskes bekjennelser, eller Tyvens dagbok om igjen, eventuelt noe av Jon Fosse om igjen, apropos det med rytme.

Hvilken litterær karakter vil du helst være i karantene med?

– Det vet jeg ikke, defintitivt ikke Glanton eller dommeren i Blodmeridianen med mindre jeg hadde hatt et dødsønske. Kanskje Bjørn Hansen hvis jeg hadde hatt en trang til å føle meg vellykket, Dag Solstad er ganske god på å få leseren til å føle seg fri for lyter gjennom måten han eksponerer karakterene sine på. Men Bjørn Hansen døde jo, når jeg tenker meg om.

        

Per Marius Weidner-Olsener født i Bærum i 1963 og bosatt i Færder kommune. Han debuterer som forfatter med romanen Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen.

Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen er en dypt fascinerende og elegant komponert roman om utsatthet, fortielse, skyld og soning – og om det taptes plagsomme nærvær og minnenes forvaltning av det.