I september debuterer Ulla Lie med romanen Tretthetsanalyse. I Tretthetsanalyse møter vi Maria, en middelaldrende sivilingeniør med spesialitet på tretthetsbrudd i skipsskrog, som blir forlatt av mannen sin etter mer enn to tiår sammen.
Det er en roman om samlivsbrudd, om å bli sveket, om selvoppholdelsesdrift og tretthetsbrudd. Det er sorgens, begjærets og sjalusiens nådeløse krefter som herjer.
Hvor lenge har du skrevet og hvorfor skriver du?
– Jeg har alltid skrevet, overalt og på alt. Mitt første minne av lengselen etter å få til å gripe en stemning og uttrykke den skriftlig, var en morgen en gang på barneskolen, med notatbok på en stubbe i et solgløtt i skogen bak huset der jeg vokste opp. Lett melodramatisk. Jeg skriver for å prøve å forstå meg selv og andre.
Hvor skriver du?
– Jeg skriver der jeg er. Jeg er ganske nøktern og fleksibel på de fysiske omgivelsene, men jeg trenger litt mellommenneskelig space. Og jeg drømmer om et godt skrivested.
Hvor finner du inspirasjonen til å skrive?
– I friksjonen som oppstår i møtet med verden. Vi mennesker, altså.
Hva skal du lese i sommer?
– Sommerbunken er ganske lys og lett. Jeg holder på å avslutte Årene av Annie Ernaux, og deretter fikk jeg lyst til å gjenlese den lille Sommeren 80 av Marguerite Duras. Jeg så Normal People nå, og den ga meg lyst til å lese romanen til Sally Rooney på nytt. Serien var så godt løst, den gjorde meg nysgjerrig på teksten hennes. Har også kjøpt pocketutgaven av hennes Samtaler med venner. Jeg har noen eselører i Elena Ferrantes Frantumaglia jeg leser igjen innimellom, den finner jeg mye støtte i, særlig nå som jeg skal debutere. Hjelp! Og til slutt har jeg en liten guilty pleasure som jeg leser nesten hver sommer, nemlig Edens have av Hemingway. Dekadent, ambivalent og en veldig fristende sommerdrøm.
Hvilken litterær karakter ville du sittet i karantene med?
– Det var vanskelig. De fleste litterære karakterene jeg blir interessert i, er stort sett fulle av livslede og eksistensiell tvil. Det ville bli litt voldsomt, tror jeg. Så siden det er sommer, og det er kokvarmt her på hjemmekontoret, går jeg for sommerdrømmen. Jeg ville lett ha vært i karantene med David i Edens have. Lavsesong på pensjonatet i le Grau du Roi eller i det lave provençalske huset mellom pinjene på Esterél-siden av la Napoule. Ja, der. Med lov til å sykle til strendene og bade. Og at jeg ville jobbe, som David gjør. «Utenfor vinduet var havet, og fra haven foran det store huset hvor de spiste under trærne, kunne de se de øde strendene, det høye papyrussivet i det lille deltaet, og på den andre siden av bukten var den hvite Cannes-krumningen med åsene og de fjerne fjellene i bakgrunnen. Det var ingen andre gjester i det lange, lave huset nå om sommeren (…) Soveværelset deres var det store værelset aller ytterst. Det hadde vinduer på tre sider, og det var kjølig den sommeren. Om natten kunne de lukte pinjene og havet. Davids arbeidsværelse var i den andre enden av huset. Han tok fatt tidlig om morgenen, og når han var ferdig, gikk han ned og hentet Catherine, og de dro av sted til en vik mellom klippene hvor det var en sandstrand de kunne sole seg på og bade fra.» Om kveldene skulle vi sitte under pinjetrærne, og jeg skulle prøve å forstå hva David egentlig mener med måten han bruker hunden på i den novellen han skriver i romanen.
Ulla Lie er født i Oslo i 1980.
Tretthetsanalyse er hennes første roman. Den utkommer i september.