Vårens debutanter: Signe Holm

Signe Holm debuterte i vår med romanen Godset. Romanen forteller om en kvinne som etter brorens selvmordsforsøk reiser hjem til provinsen i Danmark for å finne ut av hva som skjer.

Hvem er du, Signe Holm?

– For et vanskelig spørsmål å begynne med, nesten på høyde med «hva handler boka om?», jeg blir akutt så dum. Akkurat nå er jeg 32, nei, 33, og bor i Oslo med samboeren min, er på perm med vårt første barn og glad i overlevende tomatplanter, TV-serier og kunstutstillinger. For et par år siden var jeg vel rundt 30, med aversjon mot voksenjobb og faste rammer. Jeg er dårlig til å begrense og beslutte meg for ting, flink til å være flere steder samtidig. Rolig på overflaten og overveldet på innsiden.

Du er opprinnelig dansk, hvordan er det å utgi roman på norsk?

– Mindre og mindre merkelig. Jeg har jobbet med manus på dansk i mange år, så da jeg for først gang hadde hele materialet i norsk versjon i fjor sommer, virket det ganske distanserende. Det tok tid å gjøre det til mitt eget, men nå finnes det så mye der som ikke kunne eksistert på dansk, og det norske har fremhevet ting som også en dansk versjon har godt av, for eksempel setninger jeg har vært forelsket i, og plutselig på norsk lurer jeg på: hva betyr dette egentlig?
Men også politisk og kulturelt – fraser brukt på dansk, hvor det ble ekstra tydelig hvor ladede eller direkte skadelige de er. Retorikken i dansk offentlighet er hard, særlig mot minoriteter, og den påvirker hvordan mennesker møtes, både av andre mennesker og av systemer, for eksempel med forakt og urimelige krav når man trenger økonomisk hjelp i «velferdssamfunnet» eller med skjemaer og boks-tenkning, hvis man tråkker litt utenfor normen.
Selvfølgelig finnes også slike problemer i Norge, men språkmessig har dansk gjemt på mer enn jeg var klar over. Oversettelsen har vært en avklaringsprosess som også har påvirket innholdet. Motsatt er det mange lag jeg ikke mestrer på samme måte på norsk, så jeg har hatt uvurderlig hjelp av Sarah Smith Ogunbona i tillegg til redaktøren min Øyvind Ellenes. Jeg er underveis blitt mye bedre på norsk, selvom Øyvind helt frem til siste liten har ryddet ut de danske endelsene og kommane jeg har lagt igjen. Men: Det er ingen hemmelighet at jeg er dansk! Av samme grunn har boka blitt på konservativt bokmål. Ikke så veldig langt unna.

Debutboka di heter Godset. Hva slags gods er det snakk om?

– I boka er godset først og fremst et sted, det vil si en slags stor eiendom man kan gå seg vill i.
Men det kan også være noe av det ovennevnte: den språklige arven, ideer som er innarbeidet fra barndommen av og finnes i (nesten) alt annet man vil bruke språket til, fester seg i relasjoner og oppfatninger. Tankegods som blir gitt videre, deles mellom oss. Slik tenker i hvert fall fortelleren om egen oppvekst og familie. Det er så mye i konstellasjonene og forståelsen av dem, bevisst eller ubevisst, hun ikke vet hva hun skal gjøre med.
Slik er godset også den personlige bagasjen man bærer med seg enten man vil eller ikke, full av skam, løgner og selvfremstillinger, men også alle de tingene man vil beholde. Minner, omsorg og romslighet. Kanskje også det man forstår som seg selv. Om den grensen er noe man stole på. Om det finnes grenser. Alt som kroppen inneholder av ikke-menneskelige organismer og inntrengere som vi trenger eller bekjemper. For jeget i romanen er veldig mye av dette knyttet til broren, hans psykiske lidelse og selvmordsforsøk og de, så langt hun kan se, misforståelsene og traumene som han har vært utsatt for og omgitt av.
Så mange spørsmål om kontroll, makt og ansvar, som også har å gjøre med et felles gods vi tar eierskap over i samfunnet, både konkrete ressurser og politisk definisjonsmakt. Konstruerte konfliktlinjer mellom bygd og by, mellom arbeidere og folk som av ulike årsaker lever på offentlig støtte, mellom regel og unntak, mellom menneske og natur. Komplekse problemstillinger i feilbarlige systemer som skaper usikkerhet og interne kamper.
En del av det store problemet til fortelleren er nok at hun prøver å ta inn over seg så utrolig mye i sin søken etter svar og forklaringer at hun drukner i det.
Kanskje er tittelen en forkortelse for «all denne dritten» og samtidig et alternativ. Et sted å møtes på en ny måte.
Herregud, jeg kunne nesten skrevet en hel bok om hva godset er.

Hvilken bok ligger på nattbordet ditt nå?

– Jeg er ikke en veldig trofast leser, litt hyklersk med en så stor roman ute selv, som jeg jo håper vil bli lest i sin helhet. Det er bokstavelig talt en haug der som jeg leser biter av etter egen appetitt. Akkurat nå bytter disse på å være på toppen om natten: Solvej Balle, som sannsynligvis resten av Norden for øyeblikket. Vildsindet, en antologi med norske og danske grotesker fra 1900–1910 som skiller seg fra periodens fremvoksende modernisme ved å ta for seg det overnaturlige: menneskeøgler og kannibalistiske katter, hallo! Billedkunstner Melanie Kittis diktsamling Halvt urne, halvt gral og Glenn Bechs klassemanifest Jeg anerkender ikke længere jeres autoritet. Min ven Helene Alice Nortvedts vakre debutroman Røde fare. Svenske Birgitta Trotzig, som flere ganger har blitt nevnt av medstudenter ved Litterär gestaltning i forbindelse med noen av mine egne tekster, og som jeg derfor først har våget å begynne å lese nå. Dykungens dotter er vill, mørk og fantastisk.

Hvilken litterær karakter ville du sittet fast i bilkø med?

– Jeg tror Joyces forteller fra Finnegans Wake ville vært svært underholdende. En elendig og lystig historieforteller med dette merkelige, uforståelige språket, en lang drikkesang, vrøvl. Utrolig irriterende selskap å sitte fast i en bil med egentlig, nå som jeg tenker på det. Jeg kom aldri gjennom hele boka og har allerede en baby. Jeg har derimot ikke lappen, så det måtte være noen som kunne kjøre, helst en som ikke har drukket, så kunne jeg sove imens. Jeg elsker å sove. Kanskje fortelleren fra Stine Pilgaards Meter i sekundet, hun er klein og morsom og har NESTEN lappen haha.

Signe Holms Godset er ute nå!

Godset er en roman om en ung kvinne og hennes relasjoner til en øgle, en krabbe og et barn. Etter brorens selvmordsforsøk drar hun hjem til provinsen i Danmark, og herfra prøver hun å finne ut hva som har skjedd, hvorfor det som skjer, skjer, og hva det i det hele tatt har med henne å gjøre.