10. februar 2021

Maria Dorothea Schrattenholz er aktuell med sin andre diktsamling Protosjel, en diktsamling med science fiction-preg, som tematiserer sykdom, sorg og oppløsning i et vakkert, kroppslig, feberaktig og kontrastfylt språk. Vi har tatt en titt i kjøleskapet hennes.

Av Maria Dorothea Schrattenholz

Jeg elsker det bitre. Det har jeg alltid gjort. Jeg elsker brokkoli, blomkål, rosenkål, reddik, ruccola. Jeg elsker kaffe, grapefrukt, skikkelig mørk sjokolade. Jeg har ikke noe valg, det er kodet inn i meg på grunnleggende nivå, en variasjon i det genet som tillater mennesketungen å smake bitterhet. Den genetiske analysen som bekrefter min kjærlighet til brokkoli konkluderer med «You probably eat healthier.» Ja. Jeg spiser grønnsakene mine med glede. Men den samme spyttprøven avslører mer: Jeg elsker også det søte. Det har jeg alltid gjort. Jeg har en mutasjon i rs838133 som resulterer i «Sweeth tooth tendency; slightly higher odds of preferring candy.» Folk med denne variasjonen foretrekker til og med godteri fremfor kake, hvis de får valget. Som meg. Jeg føler en slags tilhørighet. Jeg åpner kjøleskapet og tar et overblikk. Det bitre er i overvekt. Men jeg hadde ikke klart meg uten det søte. Jeg griper reddikene og Candy King og trekker slutningen uten hjelp fra DNA-laboratoriet: «It evens out.»

Maria Dorothea Schrattenholz er født i Bergen i 1980. Hun debuterte i 2015 med diktsamlingen Atlaspunkt. For denne ble hun nominert til Tarjei Vesaas’ Debutantpris. Protosjel er hennes andre bok.

Protosjel er en diktsamling med science fiction-preg, som tematiserer sykdom, sorg og oppløsning i et vakkert, kroppslig, feberaktig og kontrastfylt språk. Naturvitenskap og filosofi inngår i en strøm av bilder som beveger seg på tvers av grensene mellom ulike sansesfærer, mellom kropp og omgivelse, bevissthet og materie, indre og ytre, liv og død.

Les også

Categories: Kjøleskapet