Tre spørsmål til Heidi Marie Kriznik

Heidi Marie Kriznik, forfatter og leder for Forfatterforeningen, fyller femti år i dag. Vi har benyttet sjansen til å stille henne tre spørsmål om eget forfatterskap, solidaritet og lederskap.

Gratulerer med dagen, Heidi Marie!

Solidaritet

Et av de ordene som kan knyttes til ditt forfatterskap, er solidaritet. Ønsket om solidaritet, eller kanskje premissene for solidaritet, mellom individer som lever under ulike former for press. På hvilken måte har du med deg skriveerfaringen din som leder i Den norske forfatterforening?

Det er helt avgjørende at den som er leder i Forfatterforeningen er forfatter, har erfart å være forfatter, og kjenner til de økonomiske utfordringene knytta til det å være forfatter, og også kjenner til hvordan det er å skrive med usikkerheten rundt hvorvidt det en skriver på i det hele tatt kan bli noe det er mulig å levere fra seg. Og så at det aldri er noen garanti for at teksten vil bli antatt eller utgitt.

Jeg er glad for at du nevner solidaritet. Det kollektive avtaleverket vi har bygger på en grunnleggende solidaritet mellom forfattere. Det at forfatterne er enige om at debutanten skal ha den samme avtalen med forlaget som den bestselgende forfatteren, at lyrikeren skal ha samme avtale som krimforfatteren. Det er en forutsetning for Forfatterforeningens arbeid og eksistens.

Det er helt avgjørende og den solidariteten har styrka den norske samtidslitteraturen, uten tvil.

Og siden du knytta solidaritet til mitt forfatterskap, så kan jeg jo nevne at innlevelse er et nøkkelord for meg i skrivinga. Blant de forfatterne jeg setter høyt, har jeg hos flere av dem sett en evne til å vise fram det dypt menneskelige ved karakterene sine, og denne bestrebelsen på å gjøre alle karakterene dypt menneskelige, har jeg blitt klar over at også jeg ønsker å få til i mine romaner. Og da dypt menneskelige forstått som det sammensatte mennesket. Det er for eksempel viktig for meg at leseren ikke avskriver en karakter i romanen som handler lite hensiktsmessig eller gjør noe dumt.

Øyeblikk

Hvis du skulle skrive en roman på én dag (selv om det ikke er mulig), og hvis det var i dag du skrev den: hva slags roman ville det være?

Ah, det ville ha vært deilig gitt, å trenge igjennom seig tvil og få til en roman på en dag nå mens jeg jobber fulltid! Det er så mye jeg tenker på for tida så jeg tror det måtte bli en flerstemmig roman, en roman med mange stemmer og mange brudd. Å kunne gå ned i et øyeblikk, og et til. Det er så mye som ligger i øyeblikket, det vi sier, ikke sier, posisjoner vi inntar ovenfor hverandre, hvordan vi snakker forbi hverandre.

Hvor sitter du helst når du skriver?

Før de andre i huset våkner, ved kjøkkenbordet.

Seinere på dagen, ved skrivebordet.

Jeg liker også å skrive og notere når jeg sitter på tog eller buss og er på vei til et nytt sted, for da kommer jeg i et slags iaktakelsesmodus som for meg er bra for skrivinga og tilstedeværelsen i teksten, bra for detaljene, presisjonsnivået.

Heidi Marie Kriznik (f. 1970) bor i Oslo. Hun debuterte med romanen Applaus i 2002 og for denne mottok hun Tarjei Vesaas’ debutantpris. Applaus er også utgitt i Sverige. I 2007 kom romanen Borte en vinter, som ble nominert til Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris . For Borte en vinter ble hun også tildelt Bohandelens forfatterstipend 2008. I 2009 mottok Kriznik Språklig samlings litteraturpris for sitt forfatterskap. Du kan sove her er hennes tredje roman. I dag er hun leder for Forfatterforeningen.

Les også

Tre spørsmål til Anders T. Andersen

Tre spørsmål til Dag Solstad

Tre spørsmål til Merethe Lindstrøm

Tags: heidi marie kriznik

Categories: Tre spørsmål