Line Blikstad er tilbake med en sanselig og fargesterk roman om begjær, mørke hemmeligheter og livsendrende øyeblikk. Vi reiser tilbake til en sommer i 1985 og møter Tove, Mia, Glenn og Toves mor.
Ny roman
Etter det kom sommeren er din tredje roman, og det har gått en liten stund siden sist. Hvor lenge har du skrevet på denne romanen og hva fikk deg til å begynne på den?
– Det har jo gått over ti år siden sist! Jeg begynte på den rett etter at den forrige romanen var ferdig, men det er så lenge siden at jeg nesten ikke husker hvor det begynte.
Jeg vet at jeg ville skrive om vennskap, venninner, om hvor sterkt det kan føles den første gangen man åpner seg for et annet menneske, som ikke er mor eller far. Om svek, og om det å bli forlatt.
Jeg så disse 14-åringene, Tove og Mia, som badet i elva, der jeg vokste opp i Sverige. Og en gutt, Mattis, som sto og betraktet dem litt på avstand.
Liv, moren til Tove, som flyttet fra Norge til Sverige da hun ble gravid med Tove, og strever med å finne sin plass der, var med fra start. Så kom Glenn, storebroren til Mattis, som bare er hjemme om sommeren, og prøver å finne en vei ut av en vanskelig familiesituasjon.
Disse fire ble utgangspunktet for å undersøke temaer jeg er opptatt av: nærhet og avstand, tilhørighet, og det å finne hjem, i en plass, et annet menneske eller seg selv, og alle spiller en rolle, bevisst eller ubevisst, i det som skjedde den sommeren da Mia døde.
Toves stemme
Boka er skrevet fra perspektivet til Tove, og består av mange korte refleksjoner og scener som maler frem et bilde av hva som skjedde en sommer i 1985. Hvordan fant du stemmen i denne romanen?
– Romanen hadde lenge tre stemmer, Tove, Mia og Liv, som ulike deler av historien – fra Liv møter Glenn, som er ti år yngre enn henne, til Mia dør. Det viste seg å bli et veldig komplisert romanbygge, som jeg ikke hadde lyst til å gi opp – blant annet fordi stemmen til Mia var så sterk.
Men dette er Toves historie, og det at jeg lot henne fortelle den, åpnet mange nye muligheter. Som Liv sier til Tove og Mia: Man vet aldri hva som foregår inni andre mennesker. Man kan bare gjette.
Man vet aldri hva som foregår inni andre mennesker. Man kan bare gjette.
Det finnes mange hemmeligheter i boka di. Noen prøver å glemme, mens Tove vil finne ut av ting. Hvorfor blir det viktig for Tove å finne ut av hva som skjedde og hvordan ting henger/hang sammen?
– Fordi det som skjedde den sommeren påvirket henne så dypt at hun fortsatt prøver å beskytte seg selv fra å bli forlatt? Fordi hun fortsatt fremst tenker på seg selv som barnet til moren sin, mer enn moren til sine egne barn?
Ønsket om å finne ut hva som skjedde handler nok like mye om å finne ut hvem hun var, og hvem hun ønsker å være.
Sommeren 1985 blir fjorten år gamle Tove bestevenninne med Mia, som akkurat har flyttet til den svenske småbyen. Hun har en magnetisk kraft på Tove, og de to dras mot elva, der de bader og der tjue år gamle Glenn bor – som Mia forelsker seg i, og som moren til Tove innleder et hemmelig forhold til.
Når Mia blir funnet død i elva en sommermorgen, pakker moren til Tove bilen, forlater mannen sin og tar Tove med seg tilbake til Norge. Så går årene. Moren vil glemme, mens Tove prøver å huske hva som skjedde den sommeren, som endret dem for alltid.
Les også
Om Camille Claudel og det å skrive om henne - Tre spørsmål til V.S. Tideman
En etterlatt bok i en oppgang i Berlin banet veien for V.S. Tidemans nyeste romanprosjekt om den franske kunstneren Camille Claudel. Hvordan nærmer man seg
Å leve flere liv – Tre spørsmål til Kirstine Reffstrup
Kirstine Reffstrup er aktuell med romanen Jernlungen. Med en kraftfull og poetisk stemme forteller hun om to unge mennesker, som lever i forskjellige tider, men
Harriet Löwenhjelms verden – Tre spørsmål til Rune Christiansen
Rune Christiansen er aktuell med ny diktsamling. Denne gangen har han gått inn i det korte livet til en oppsiktsvekkende svensk kunstner og dikter. Marginalia