Vibeke Tandbergs Feber er en medrivende, mørk og humoristisk roman om den siste tiden i et menneskes liv.

Feber

Av Vibeke Tandberg

Hvis dette er begynnelsen på slutten, lover det ikke godt. Den burde ha begynt annerledes. Hvis slutten hadde begynt på en annen måte, ville den kanskje ha sett lysere ut.

Men det kan selvfølgelig være et selvbedrag. Slutten er vel aldri lys. Man kan angre på alt man ikke har gjort for å gjøre den lettere, men det vil alltid være for sent, man kan ikke gjøre noe fra eller til når man først ligger med hodet under doskålen og bader i sitt eget piss.

Kanskje hun falt, kanskje hun snublet, eller kanskje noen dyttet henne. Ansiktet er hovent, håret er klissete av blod, hun stinker. Det kan være djevelens verk, eller kanskje det er varmen. Det har vært så varmt i det siste. Kanskje hun var svimmel og gikk inn på badet for å tisse, og så falt hun, eller kanskje hun snublet i noe, og så besvimte hun, og så tisset hun på seg etter at hun falt om, eller kanskje hun besvimte da hodet traff gulvet eller doskålen, og så tisset hun på seg. Eller kanskje hun tisset på seg før hun falt, før hun rakk frem til toalettet. Det har vært varmt i det siste.

Hun ser doskålen over seg, hun ser vasken, hun ser speilet over vasken og veggen bak toalettet reflektert i speilet, døren til høyre for vasken, dusjhjørnet til venstre, de blågrønne dusjveggene, og føttene under vasken, hun ser armene langs siden av kroppen, hofteskålene som stikker opp på hver side over knærne, og hun ser lårene, leggene, de krokete føttene, men hun kan ikke bevege dem. Hun kan ikke løfte armene, hun kan ikke rulle seg rundt og reise seg opp. Føttene ligger ubevegelige under vasken, og selv om hun vil løfte dem, sette dem i gulvet, vifte med tærne, så ligger de stille, å vifte med tærne er umulig. Men hvorfor skal hun vifte med tærne, hun har ikke gjort det før.

Ingenting under haken beveger seg når hun forsøker å reise seg opp, hun bestemmer ikke over kroppen. Lårene, knærne, hendene, føttene, hun kjenner dem igjen, alle sammen, føttene, de store krokene, de ligner røtter, og hoftene, og knærne, og tærne, stortærne, den venstre, den høyre, den høyre har annerledes form enn den venstre, den er vridd utover, men slik har det alltid vært, hun kjenner dem igjen, hun hadde kjent dem igjen hvor som helst og når som helst. De er hennes, dette er hennes kropp, men hun kan ikke bevege den. Kanskje det er en misforståelse, kanskje det er en hallusinasjon, kanskje dette er en annen kropp, kanskje det ikke er hennes føtter under vasken, og knærne, de spisse knoklene som stikker opp over de enda spissere hoftene, og hendene som ligger flatt mot gulvet på hver side av hoftene, det kan være naboen som ligger under haken. Men boblejakken er hennes, blå, fôret med vatt, hun kjenner den igjen.

Feber er ute 28. juli 2021. ​

Vibeke Tandberg (f. 1967) er forfatter og kunstner. Hun debuterte som romanforfatter i 2012 med Beijing Duck og har siden utgitt romanene Tempelhof (2014), Joelle Joelle (2016) og Eurydike Anal (2018). I 2019 kom essayboken Uvilje, og i 2020 debuterte hun som dramatiker med stykket Hunder på Nationaltheatret. Feber er Vibeke Tandbergs femte roman.

Les også